Jeg vaaknet opp tidlig neste morgen, og foelte meg godt uthvilt, til tross for den slitsomme bussturen paa riksvei 13 kvelden foer. Jeg var klar for hovedstaden Vientiane i ekspressfart, da jeg oensket aa komme meg fortest mulig over til Kambodsja. Jeg startet dagen med feriens til naa beste frokost paa cafeen The Blue Sky, en tuk-tuk-tur fra busstasjonen. Jeg hadde utstyrt meg med et godt kart over sentrum, og fant ut hvilken rute jeg skulle ta for aa komme meg fortest mulig over alle de viktigste severdighetene. Spasering var mitt planlagte fremkostmiddel, noe som senere viste seg aa bli baade tungt og varmt med min store sekk. Det loeste seg enkelt ved aa stoppe en ekstra halvtimes tid ved hvert sted for en avkjoeling. Vientiane viste seg aa vaere en artig by. For meg ble den som en slags kombinasjon av Chiang Mai (med sitt liv og sin galskap) og Luang Prabang (med sin historie, kultur, og Laos-preg). I Vientiane bor presidenten i sitt flotte herskapshus, fint plassert i sentrum, ogsaa her i naerheten av Mekongelva. Her er Patuxay-monumentet, som ble bygget for aa feire Laos selvstendighet paa 1960-tallet, og ligner litt paa triumfbuen I Paris. Naa begynner jeg aa forstaa hvorfor franskmennene liker seg saa godt i dette landet. Pha That Luang er nasjonalsymbolet for Laos, en kjempemessig buddhist-stupa med gullmaling, som ble laget saa tidlig som paa 1600-tallet, ble oedelagt under thai-invasjonen i 1828 men gjenbygget igjen i 1900 av, selvfoelgelig, franskmennene. I et av de mange templene kom jeg i snakk med en 18aar gammel buddhistmunk med navn Novice Somsack, men han sa at jeg kunne bare kunne kalle ham Pailin. Pailin ville snakke med meg, og informere meg om templene for aa forbedre sine engelskkunnskaper. Etterhvert begynte han aa foelge etter meg overalt, og selv om han var en meget hyggelig, ung buddhistmunk hadde jrg litt vansker med aa bli kvitt ham, for aa si det rett ut. Jeg hadde begrenset med tid, og maatte videre, men etter en stund deo han til tempelet sitt for aa be. Han ville ha e-postadressen min, slik at han kunne sende meg e-brev av og til, og jeg venter i spenning. Ikke hver dag man faar e-brev av en buddhistmunk fra Laos! Foer jeg siktet tilbake til busstasjonen fant jeg til min store forbauselse et skandinavisk bakeri, med det slaaende navnet “Scandinavian Bakery”, hvor jeg fyllte opp magen med franske(!) baguetter, og gjorde meg klar til en 12 timer lang busstur ned til Soer-Laos og byen Pakse, som skulle bli mitt springbrett til Kambodsja.
