Etter en noe forvirrende ankomst, da flere baater ankom paa likt, begynte det aa fulle seg opp paa gjestehusene omkring i byen, og de siste ledige rommene ble til de grader overpriset. Meg og min spanske reisekollega skilte lag med britene, for aa heller proeve lykken to og to, for aa moete dem igjen senere. Vi innkvarterte paa Phongboun Guesthouse, et gammelt steinhus med trebalkong bygget under fransketiden. Her forsikret vi oss om at det verken var hull eller aapninger hvor rotter eller andre skapninger kunne komme seg inn. Luang Prabang er i innbyggertall paa stoerrelse med Stavanger, men ser ut som den skulle vaere paa stoerrelse med Joerpeland. Uten at jeg har noe spesielt i mot Joerpeland, er Luang Prabang betraktelig finere, med sine smaa trange gater og smau, nydelig plassert mellom Mekong- og Khanelva. Aa vandre gatelangs i LP foeles aa vaere tilbake i Frankrike paa 50-tallet, med sin arkitektur og gamle biler. Det er veldig stille og fredelig, og paa grunn av kommuniststyret stenger ALT klokken 11, og alle boer vaere innendoers foer klokken 12. I denne tidligere hovedstaden har konger og prinser bodd, og ogsaa her er en mass av templer og orangekledde buddhistmunker overalt, noe som jeg etterhvert har begynt aa faa min dose av for en stund. Folk snakker fransk, skilt er paa fransk, og utflukttilbudene opp i fjellene eller til de flotte fossefallene er mange. Dette var altsaa byen aa slappe av i, etter hektiske dager i Kuala Lumpur, lange tempelturer i Nord-Thailand, og en ristete baattur inn i Laos. Det ble spist og drukket av oestens delitakesser i skyggen av palmeblad eller paa de lokale markedene i sentrum. Noe som jeg fant oppsiktvekkende var antallet kvinneforeninger, og fokuset paa kvinner i denne byen. Vet ikke om det gjelder Laos generelt, men her var det avbildet kvinner i stedet for menn paa veiskilt, og dersom du var vestlig, kvinnelig turist, behoevde man i mindre grad aa prute paa ting, som man maa overalt ellers i Asia. Vel, med bare et X kromosom, kjoepte jeg uansett ingenting, og fant etter et par dager ut at tiden var inne for aa dra videre soerover, mot den naavaerende hovedstaden Vientiane.
