Grunnet varmere klima, nyinnkjoept kamera og annet
juggel, proevde jeg aa pakke sekken for aa dra videre til et ukjent
bestemmelsested. Veldedig som jeg er, etterlot jeg meg mine gamle, skitne
underbuser, sokker, en halvfull shampooflaske (for de med toert haar) og et
billig kinesisk haandkle paa gjestehuset. Fant en liten turoperatoer i en
sidegate med det klingende navnet Lunar Sun Sand, som kunne arrangere en
pakketur til Laos, med en kombinasjon av minibuss og saakalt “slowboat”. Den
foerste bussturen varte og rakk, saa jeg fikk god tid til aa prate med de andre
deltakerne. Carlos fra Valencia var i noenlunde samme situasjon som meg, alene
paa rundreise gjennom Soer-Oest-Asia. Vi fant fort tonen, og vi moette senere
ogsaa et par fra Brighton, England som skulle samme vei. Noe bemerkelsesverdig
var det at majoriteten av de reisende snakket fransk, noe som muligens kan
forklares med at Frankrike hadde flere kolonier i denne delen av verden for
ikke saa veldig lenge siden. Foerste stopp var i grensebyen Chiang Khong, paa
Thailands side, hvor vi overnattet i noen trehytter langs Mekongelva, elva som
senere skulle frakte oss videre inn i Laos. Her innfiltrerte vi oss med de
innfoedte paa en lokal bar, og etablerte firerbanden, som jeg fremdeles reiser
sammen med. Morgenen etter var preget av lange koeer, visasamtaler, og
immigrasjon til Laos. Da alt dette omsider var over, ble vi fraktet med noe som
de kalte “smallboat”, men som for meg minnet mer om et par planker med motor
paa, over til Laos-siden, hvor vi fikk en genial velkomstale av sjefen for
reiseselskapet. Han kunne informere oss at denne saktebaaten som skulle foere
oss videre til kulturbyen Luang Prabang, var ristete, fael og hadde daarlige
treseter, samt stedet hvor vi skulle overnatte var uten elektrisitet og
innbyggerne der sannsynligvis ville lure oss for penger. Resultatet var som
ventet – Nesten halvparten av de
reisende “oppgraderte” reisen sin til bedre baater, buss, eller bil, og betalte
gledelig i dyre dommer for det. Sjefen smilte fra oere til oere, siden alt gikk
som planlagt – talen hans hadde virket. Han kunne derimot ikke paavirke oss 4
og de andre backpackerne med lavt budsjett, som med stor skepsis entret
saktebaaten, og forberedte oss paa 2 lange dager med stoele rumper.
