Toget tuffet sakte og stilsikkert fra hualamphong station, bangkoks togstasjon. Jeg hadde for anledningen innkvartert meg i en 2.klasse vogn med aircon og sovemuligheter. Om alt gikk etter skjema skulle jeg om 11 timer befinne meg i "Surat Thani provinsen", Thailands største provins. Hva som ventet meg ved endeholdeplass for turen var jeg usikker på. Mitt eminente reiseselskap, stian, var positiv i sin omtale- denne øya kan bli spennende- ko Pha-Nghan- her kommer vi!
Togturen var et meget bedagelig og sjarmerende bekjentskap. Togsettet hadde ei dedikert restaurantvogn, der jeg inntok et streit måltid, mens riksåkre, bønder, kyr, jungel og småbyer passerte mitt blotte øye langs skinnene. Sovefasiliteten skulle imidlertid vise seg bli en liten utfordring, spesielt ble dette åpenbart da jeg fant ut at halve bringa disset lekent over kanten på køya mens jeg iherdig forsøkte å finne en passende lesestilling for mitt medbrakte "hercule" lektyre..Det meste er beskjedent i asia, også togsenger. En blid togvert stakk huet inn ( antagelig på grunn av den dissende overkroppen) og lurte på om jeg kunne tenke meg å bestille frokost til dagen derpå, jeg betakket meg pent, stakk bringa inn i køya, og sovnet som en strandet hval! En liten halvtime etter skjema kom vi smygende inn på vår endeholdeplass, "Phun Phin" station- Surat Thani. Derfra ble det 45 minutt buss og 3 1/2 time båt ut til Ko Pha-Nghan. Øya ligger forøvrig omlag 20 km unna den mer kjente storebroren "Ko Samui", som neppe trenger spesielt mer omtale enn det reisebrosjyrer kan levere! Vi hadde imidlertid, for anledningen, funnet ut at vi skulle bo noe perifert og isolert i forhold til de mange andre som hadde satt samme kurs. Ko Pha-Nghans mest kjente strand "Hat Rin Nok" er nemlig stedet for verdens største strandparty "full moon party", Som holdes en gang hver måned- og som selvfølgelig gikk av stabelen den dagen vi entret øya..Vi lo litt lett av dette enkle faktum-Planlegging er ikke nødvendigvis vår sterke side! Er det noe jeg ikke trenger er det tusenvis av rusa tullinger rundt meg, for ikke å nevne den mannsterke politistyrken som haler inn utlendinger med fluoriserende øyne for et stevnemøte med arrest og bøter..eller rettere sagt thailanske politimenns mulighet for korrupsjon! Heldigvis er det ikke mindre enn et tjuetall alternative strender å hospitere på, mange kun tilgjengelig med båt- så noe brukbart skulle vi nok finne!
Vi praiet oss etterhvert en 4 hjulstrekker til vårt formål, og rundt 30 minutt i ulendt og lekent terreng kom vi frem til vår utvalgte strand "hat Sadet" med innkvarteringen "Mai Pen Rai Bungalows" som tema. Etter å ha slept kofferten et stykke langs stranda som en idiot( backpack er å anbefale på strand folkens,)kom en trivelig arbeidsledig thai og tilbød seg assistanse for min trillekoffert opp den lange, ufremkommelige, og bratte skråninga opp til bungalowen....DEAL! Som en blekfet invaderende kolonist entret jeg hytta glisende etter den anpustne stakkaren, stakk til han 20 bath for jobben og startet utpakkinga...puuuh...livet er hardt!! Bungalowen var forresten rent fantastisk der den var bakt inn i berget med primetime utsikt over en hærlig jungel, kokkospalmer og vakker strand. prisen? 100 norske spenn natta!
At vi hadde funnet oss en rolig strand ble åpenbart da undertegnede fant ut at det ikke var en matbit å oppdrive på de 4 alternative spiseriene etter klokken 2200. Siden hospiteringen var noe "lissom" vennlig Eco-orientert, stengte de også strømmen( noe som inkluderer den lille vifta jeg hadde) fra midnatt til 1100 om morgenen. Det kan bli varmt i en enkel bungalow med blikktak i asia, jeg lover dere...For mitt vedkommede var jeg allefall oppe passe svett og kokt i 9'tia hver morgen- og jeg elsker varme! Men med en utsikt mer fantstisk enn det meste jeg har sett var dette et greit offer. Stedet, stranda og omgivelsene var rett og slett unike! øyas naturlagde villskap skapte en ramme så rustikk og naturlig at det var vanskelig å ikke bli himmelsk begeistret. Om noen har sett "The Beach" skulle analogien være i boks! Dagene dasset seg forøvrig lett og lekent avgårde med bading, soling, trasking, lesing, og ikke minst- timevis med lett filosofi på terassen mens vakre sommerfugler i all verdens farger lekte rundt. Om kveldene satt compadre og jeg med blikket sakte ut i horisonten med en kald pils (erhvervet med is i pose fra den lokale restauranten situert et stykke lenger oppe på berget) og god musikk på to små reisehøyttalere.... la vita e bella!! Ut i havet kunne man skimte små lysende lanterner fra de lokale fiskebåtenes garnsetting, mens ildfluer lyste fluoriserende grønt opp i nattemørket
Etten en regnfull kajakktur i havet kom jeg opp til bungalowen og slengte fra meg badetøyet på rekkverket. Der kunne jeg til min store fasinasjon se at jeg hadde hatt selskap mens jeg var ute. En slange hadde funnet stedet riktig for et aldri så lite skinnbytte- så der lå skinnet langs rekkverket( se bilde) klar til inspeksjon! Jeg kjente på sakene- smidig og ferskt. Det burde ant meg at området var fullt av slanger, men jeg hadde rett og slett ikke tenkt tanken. Jeg henvendte meg til "landlord" som fortalte at det var mange slanger ved stedet, også av det særdeles giftige slaget. De hadde visselig en tendens til å forflytte seg når det regnet. Vel...dette er streit, men med tanke på regntiden var dette informasjon jeg gjerne kunne tenkt meg hadd ved innsjekk, spesielt etter å ha trasket barbent rundt i skog og kratt uvitende om de meget skadelige skapningene. En ting er Orm i trusa, en helt annen er en giftig luskende slange i lakenet! 3 dager etter innsjekk stakk vi fra øya ubitt og med livet i godt behold. Folkens- Jeg glemmer aldri Ko Pha-nghan.
Etter en overnatting i "Surat Thani", tok jeg minivan 4 timer sørover til Phuket og mitt gamle bekjentskap "Kata beach". Det var egentlig ingen logisk grunn til å stikke sørover på dette tidspunktet, spesielt siden regntiden er tilstede i all sin prakt. Jeg trenger imidlertid et fly til bangkok for videre reise, phuket er da en meget grei hub med rimelige flygninger og mange flyvninger. Etter at jeg ankom stedet har jeg nå brukt noen dager på scooter rundt omkring til templer, utsiktspunkt, nabostrendeer mm og koser meg aldeles utmerket. jeg stresser minimum og tar ting som de faller seg. Formen er i pari etter "blackadder's" inntog og livet kjennes riktig så deilig. Igår var jeg på "easy Rider", et skittent men ok sted, de har liveband hver kveld. Det går mest i rock- en sjanger som egentlig passer meg aldeles utmerket! Jeg har nå vært på reise i 6 uker, fy flate, det kjennes som 2!
