skurker, selgere, xe'om, cyclos, dop og en irriterende tuting som kan fremskape angst hos garvede reisende-, folkens, jeg er ankommet hanoi- vietnam!
En skarve dag fra thaiimmigrasjonspolitiets ivrige klør, kom jeg meg endelig ombord i en flygende vidundermaskin, den sosialistiske republikk vietnam sto klar med omsorgsfulle hender og ventet min ankomst. Visumet ble stemplet fortere enn svint og en privat bil sto parkert ved utgangen. Kroppen bak rattet smilte som en guttunge, pakket baggasjen min i bilen og ønsket meg hjertelig velkommen til Hanoi- den tidligere hovedstaden beliggende i nordvietnam! Byen hadde allerede for lenge siden virket forlokkende og fristene til en visitt, kanskje endel på grunn av verdens billigste pilsner-" bia ha noi"( en halv krone pilsen) mest antagelig på grunn av en historie som kan pirre enhver sosialdemokrat til erotisk klimaks. Dette er nemlig de samme kroppende som har banket amerikanere, franskmenn og sørvietnamesere ut av sine trygge habitater i kommunismens navn- kunne jeg fremdeles greie å oppspore antydninger av gammel ideologi?
Hanoi's gater er smale, lure, mangfoldige og ikke minst tettere enn sild i tønne. Til tross for beskjedne 3 million innbyggere er byens sentrale gater et eneste stort ormebol av folk, scootere,selgere og lurendreiere som rapper trusa di( i vandrende tilstand) om du skulle fokusere annetsteds i noen sekunder. Jeg ble aldeles satt ut av denne ivrige, energiske folkemengden, som gjerne springer seg gjennom dagene. Jeg hadde antagelig blitt litt for lat etter de alt for mange dagene jeg tilbringte i "kata beach" og deretter mitt gamle nabolag Banglamphoo, i bangkok. For ved ankomst til hanoi's "old quarter" og "good morning vietnam hostel", kunne jeg ikke annet enn å tenke at dette blir en voksen utfordring. Jeg kjente hjertet pulsere på en frekvens noe utenom det vanlige- deilig og utfordrende!
En hyggelig nyhet ble meg forresten fortalt kun en dag før avreise til indokinas politiskte hovedstad- min bror, jon, var nemlig krystallklar- Jeg Kommer! Makan til impulsivt innslag skal man lete lenge etter, faktisk snakket jeg med han mens han bestillte billeten på internett! For mitt eminente reiseselskap "mr bucket" var tiden imidlertid ute for denne gang- 3 uker og 4 dager etter ankomst tok vi farvel i bangkok. Trist egentlig, hvor tiden flyr så alt for fort i godt selskap !
Hanoi er et anmasende, passe bondete, men et meget eksotisk lite ormebol- faktisk er det noe av det mest eksotiske jeg noen gang har sett og opplevd i asia! Franske boulangerier, koloniell arkitektur, en hverdagsrytme som kan ta pusten fra de fleste- samt en trafikk som er så surrealistisk at bangkok, i sammenligning, virker som en utflukt med barnehagen- i steinkjer! Dette er alvor! Motorsykkeltransport(xe'om) er plassert hvert tiende sekund paa ruta di og roper etter deg, mens bokselgere, tyggegummiforhandlerer, "cherry girls" og andre henger over nakken din som ivrige klegg. I tillegg har man sykkeltransport, som kan tilby deg alt som tillhører livets skyggeside- ja om du ikke vil ha en streit overpriset sykkeltur da! Allerede ved min første utflukt fikk jeg et bilhorn tett plassert rett i ryggtavla ved vandring langs gata. Hadde jeg hadd hjerteproblemer er jeg temmelig sikker på at reisen hadde endt rimelig akutt ved stedet- for jeg skvatt noe så innihampen sinnsykt. Det er nemlig ikke bare et vennlig lite tut på hornet de små gule krabatene tillater seg, neida, det er gjerne 3-4 laaange vemmelige tut som omtrent skremmer deg innomhus. Det som er enda verre er at de har en forkjærlighet for elektronikk- noe som gjør at utrolig mange har innstallert polyfonisk utgave av ulyden. Toghorn, med ekko, virket som det siste på markedet-(og som jeg ble utsatt for), jeg ber til inderlig store makter om at dette går av moten om kort tid, for selv små scootere har adaptert dette lydvesenet, og med 3 million scootere sier det seg selv at dette fort blir vel mye tog.
Men hvordan ble det så med denne kommunismen? Vel, desverre, den er nok et meget tilbakelagt fenomen. De aller aller fleste nordvietnamesere er mer enn opptatt med å anskaffe salt i maten til å bry seg om slike historiske trivialiteter. Faktisk er de nok noe av det mest kapitalistisk orienterte folkeslag jeg noen gang har truffet. De lurer,svindler, kremmer, selger og stresser deg noe helt ut av en annen verden. Heldigvigvis er det noe som kanskje kan anspore til gammel heder- de er nemlig noe mer trauste og tilbakeholdne av natur, og i motsetning til sine thailanske venner, ser det ut til at de arbeidende nordvietnameserne i større grad gjerne holder bukse og truse på i møtet med det vestlige innslaget av menneskerasen. Bravo!
