Jeg er antagelig ikke den mest notoriske museumsvandreren som har landet på vietnamesisk jord. Landet er imidlertid spekket med nasjonale skatter og en historie så innholdsrik, brokete og skadeskutt at det kan ta pusten fra de fleste. Vietnameserne har aldri hadd det spesiellt lett og den 4 September 1975 åpnet portene til det som antagelig er en av verdens mest betydningsfulle krigsmuseum dedikert vietnamkrigen, "War Remnants Museum"- Jeg stakk nebbet innom!
Utenfor selve museumsbygningene står et utall amerikanske jagerfly, tanks og bomber fra vietnamkrigen klar til din dedikerte beskuelse. Velkommen til helvete! Siden jeg ikke kunne brydd meg mindre om slike doninger, stakk jeg rimelig kjapt huet inn i en av bygningene som for tiden inneholder ikke mindre enn 8 tematiske fotoutstillinger, samt noen andre spesielle severdigheter.
Tematikken er innlysende nok krigen i seg selv, regissert og sett ut fra ulike perspektiver. Man ønskes velkommen med en historisk gjennomgang, der alt tenkelig materiale om forhistorien er gjengitt.I "Requiem" finner man avdelingen der 134 krigsreporteres bilder er tilsynegitt, alle reporterne har et kjent fellestrekk- de døde på jobben mens de dokumenterte vietnamkrigens ofre for verdenspressen. En egen avdeling er tilegnet "my Lai" massakren, mens en annen viser alt tenkelig artilleri brukt av deltagerne på ulike stadier i krigen.
Selv om alt materialet gjør sitt med deg, er den antagelig mest gripende avdelingen " Vestiges of war crimes and aftermaths". Dette er krigshistoriens usminkede ansikt slik det ble festet på kodakrullen. Gjennom flere dusin bilder kan man se de amerikanske troppenes innsats i krigen, og hvordan dette påvirket det vietnamesiske folk, samfunnsliv, kultur og ikke minst det geografiske land. Jeg kan ikke annet enn å si at man virkelig bør droppe lunsjen før man inntar dette meget brutale innslaget om krig- ellers kan det tenkes at man er opp for en utfordring hva gjelder å holde maten der den vanligvis er situert. Om man var "pro" amerika( eller krig for den saks skyld) før man gikk inn, er det ikke sikkert man er like "pro" ved avreise! Flere av bildene er godt kjente, og tidligere publisert over det meste av den vestlige verden- det gjør alikevel ikke inntrykkene snillere!
Små barn som er revnet av fragmenter fra ulike typer granater, brannskadde napalmofre som vandrer omkring apatisk gråtende, krigsfanger som trekkes liggende i tau etter amerikanske tanks (til de opplagt er steindaue) samt restene av bombede VC kropper som smilende blir holdt oppe i lufta av stolte "GI joe's" er endel av utvalget. Spesielt gjorde et bilde av vietcongs som ble gravd ned i bakken slik at kun huet stakk opp inntrykk...det ble nemlig i den videre billedserien sparket rett av kroppen av stolte amerikanske soldater....krigssport noen? Dette samt alt for mange andre mindre flatterende bilder av torturscener og krigskriminalitet jeg verken har lyst til å gjengi, ei heller huske, er disponibelt materiale i lokalene! At amerikanerne var noen krigsinnovative sjeler virker tilsynelatende meget reelt når man leser om og ser bildene av de kjemikaliene de dusjet dette folk og land med. Skoger og landsbyer som ligger brakk, og deformerte fostre som resultat- takk skarru fan meg ha for utvikling! Uten å innta side(yeah right!)i det som antagelig er en av de heftigste krigene verden har sett kan noen enkle fakta være på sin plass...Over 1.2 millioner vietnamesiske soldater ga livet sitt i krigen, for ikke å glemme de stakkars 500 000 døde vietnamesiske sivile ofrene som ikke hadde noe med saken å gjøre..! 50% av landets skog gikk med i krigen, ja i tillegg til de over 20% av all fruktbar jord innenfor landets grenser som gikk fløyten! Sistnevnte skyldtes i all hovedak amerikanernes " Agent orange", et plantedrepende middel som kjapt tok livet av all vegetasjon det kom i kontakt med, noe som sikret at nordvietnamesiske soldatdater og sivile sleit med å få ris til maten! Om du skulle lure på hvor mange soldater amerikanerne mistet i krigen er det offisielle tallet 58148, for ikke å glemme de over 100 000 som ble sendt hjem uten diverse lemmer etter krigsskader! Krig har ingen vinnere- kun tapere!
For å toppe helveteskapen har museet forresten plassert en del av etterkrigstidens deformerte fostre på krukker til beskuelse for de besøkende. grunnen? Det viste seg nemlig at "agent orange"hadde noen (U)heldige bieffekter,foruten å ødelegge landejord - påførte nemlig stoffet vietnameserne skader av genetisk art som ga noen helt forferdelige resultater til verdensarven- vannskapte barn. analogisk kan man tenke seg samme virkning om man ga et spedbarn plantedrepemiddel som morsmelk. I bakgården står forresten en vaskeekte giljotin, importert av de kolonistiske franskmennene. Mange vietnamesiske "rebeller" fikk visselig stifte tett bekjentskap med denne anordningen( uten at jeg besitter tallmateriale) som forøvrig er utstyrt med et sylskarpt glinsende blad på 50 kilo. Visselig rullet det siste hodet av maskina i 1960. Jeg fikk nok etter en voksen times vandring i historisk fandenskap.
Krigshistorie er viktig, og det er nok ikke uten grunn at dette velholdte og fullstappede krigsmuseet er besøkt av over 10 million mennesker siden det åpnet. Når jeg var ved fasiliteten var det også en skoleklasse på historieutflukt til stede, alle barna virket være i 10 årsalderen. Jeg kunne nesten ikke annet enn å undre meg litt over dette enkle faktum. Joa, "alle" leser jo om krigen, men disse bildene er faktisk så sinnsykt groteske og forferdelige i all i sin forbaskede elendighet at jeg nok lett skulle greid å argumentere for en aldersgrense på minst 18 år! Jeg håper iallefall at de små fremadstormende gule podene ikke får varige skader på sinnet av synet som traff dem- det fikk nemlig jeg!
