Existing Member?

Jørn sjekker ut jordkloden

Khao Yai

NORWAY | Sunday, 23 November 2008 | Views [771] | Comments [8]

Etter å ha pådratt oss tempelburnout i Ayuthaya, tok vi buss til neste stopp på lista: Thailands eldste nasjonalpark Khao Yai. Garantert tempelfri.. Jeg hadde aldri vært i en nasjonalpark før og visste ikke helt hva jeg skulle forvente, bortsett fra uendelige hektar med skog, og noen dyr som gjemmer seg innimellom trærne og kikker ut paa alle de rare turistene..

 

Jeg hadde allerede rukket å bli ganske godt kjent med reisefølget mitt, Sabina fra Israel. Hun er typen med atskillig mer selvtillitt enn selvinnsikt, noe jeg regna med hadde sin naturlige årsak i at hun hadde jobba som politimann (?) i Jerusalem de siste fem årene. Hun er Israelpatriot og høyrevridd, så vi skjoente fort at det ikke var noe vits i å diskutere politikk hvis vi skulle tilbringe x antall dager sammen uten å ta strupetak på hverandre. Foreldrene hennes er ortodokse jøder (det er dem som har trekloss på hodet og krøller foran ørene), så det var ganske morsomt å diskutere religion med henne. Jødene er rare, de. De har noen veldig merkelige høytider, blant annet en der de må bygge ei lite hytte av tre og blader uti hagen, som hele familien må bo i i en uke. Kan ikke huske hva det skulle symbolisere. Og den skal ikke være skikkelig bygget, hvis det regner så skal det dryppe regn gjennom taket. Det var flere andre skikker hun kunne fortelle om, og jeg kunne imponere med min kunnskap om shomer shabbaz, og irritere med vitser om joediske diamantsjapper. Nok om det!

 

Etter å ha bytta buss tre ganger, hvorav den siste var så smekkfull at vi måtte stå i midtgangen i tre kvarter i 35 grader pluss, kom vi omsider fram til inngangspartiet til Khao Yai nasjonalpark. Vi betalte oss inn og vandret lystig bort til kartet over området for å finne ut hvor vi kunne sjekke inn bagasjen. Nærmeste “gjestehus” låg 25 kilometer inne i parken, og det fantes ikke noe transportsystem av noe slag. Heldigvis kom det picku'er og SUV'er kjørende frem og tilbake hele tiden, så det var bare å slenge ut tommelen og prøve å få haik innover i parken. Første bilen vi proevde oss paa, stoppa. Sjåføren var en tysker som hadde jobba som fotograf i Khao Yai de siste 20 årene. Han kjente 250 av de 300 elefantene der ved navn, og han hadde masse historier og tips om dyrelivet i parken. Det viste seg å være massevis av dyr, både slanger, elefanter, krokodiller, tigere og aper med mer.

 

Etter at vi hadde sjekka inn bagasjen leide vi oss et par sykler og satte avgårde, bare for å finne ut hvor sinnsykt dårlig form vi var i. Veiene besto stort sett av bratte oppoverbakker, og til slutt måtte vi bare gi opp og trille nedover til besøkssenteret igjen. Det var allerede blitt mørkt, så vi tok med sekkene til sovesalen vi hadde leid senger i. Trodde vi. Det viste seg å være trebenker, og vi hadde fått utlevert ei stråmatte og et pledd hver. Det ene var madrassen, og det andre var dyna.  Jeg vet av erfaring at det ikke er noe problem å få sove på planker så lenge man har nok elefantøl til å drikke seg i svime, men her var det ikke en aliminiumsboks i mils omkrets. Litt senere gikk tilbake til besoekssenteret. Der fikk vi sitte bakpå en pickup full av turister som skulle paa “night safari” rundt i Khao Yai. Det var bekmørkt. Det satt en guide oppå biltaket og sveipa over landskapet med en kraftig lyskaster imens bilen kjørte, og vi stoppa hver gang vi såg et reinsdyr som stod aa gressa. Det var ikke særlig spennende, ingen ellediller eller krokofanter aa se.. Tilbake i leiren traff vi en annen tysker som jobba som fotograf for National Geographics. Han hadde reist rundt på jordkloden i to og et halvt år, og det virka som han ikke hadde snakka med mennesker på nesten like lang tid. Han fortalte utrolige historier til langt på natt om ting han hadde sett rundt omkring. Han hadde bl. a. kollidert med scooter med ei stor saltvannskrokodille i Australia, han hadde fotografert drap foretatt av svære lynsjmobber i India, han hadde vært i diverse trøbbel i de fleste land du har hørt om.. Men han hadde ikke vaert i Norge for der var det for dyrt aa reise.

 

Dagen etter bestemte jeg og Sabine oss for å ta oss en tur inn i jungelen. Khao Jai er regnskog og full av blodigler og insekter som biter, så det gjelder å kle seg med lange armer og bein, og gamasjer utenpå buksene. Etter en bedre frokost (2 bananer og en kaffe), var det bare å legge i vei. Stien var godt merka, så trengte ikke noen guide. Vi bestemte oss for å ta den lengste løypa, som var ca. 9 km. lang. Det begynte bra, jungelen var relativt tett men stien var grei å følge. Vi gikk i et jevnt tempo, og prøvde å få med oss saa mye dyreliv som mulig. Forskjellige fugler, apekatter (gibbon og makak), et par slanger som forsvant like fort som vi fikk øye på dem, og tusenvis av forskjellige insekter og edderkopper. Trærne og buskene og plantene var i alle sjatteringer (?) av grønt, og enkelte trær virka som om de var hundrevis av meter høye og ditto aar gamle. Trekronene tetta godt igjen under himmelen langt over tomskallene våre, så det var ikke mye sollys som slapp igjennom. Det var som aa vaere Arnie i Predator eller han fyren i Crysis.. Og det var blodigler. Hele tiden, klatrende paa sitt karakteristiske vis oppover beina, innunder ermene på jakt etter blodårer. Vi var heldigvis godt kledd så vi sla billig unna, bare et par blødende sår hver. Hvis du blir bitt slipper den først et bedøvende middel i såret, så du kjenner ikke at den sitter der og feiter seg opp. Den slipper også ut et middel som gjør at blodet ikke koagulerer, noe som gjør at såret blør i timevis etter at du har fått røska vekk jævelskapet.

 

Jaha! Apropos tomskaller, så fant vi etterhvert ut etter mye om og men og frem og tilbake, at vi hadde gått oss vill. Vi visste ikke hvor vi skulle, og vi fant ikke veien tilbake. Det vi derimot fant, var en helt sinnsykt nydelig foss som tydeligvis låg et stykke unna stien. Dette er forresten samme område som store deler av The Beach med Leo ble spilt inn. Akkurat det hjalp oss ikke noe særlig, for vi var fri for vann og vi var blitt frarådt å drikke vannet som rant i elva her.  Det eneste vi visste var at vi hadde gått ca. 8 km. og var nesten fremme. Svetten rant, og vi begynte å bli lettere bekymra. Det hadde vært kjipt å krepere av heteslag, og det bare en knapp kilometer unna nærmeste restaurant! Men en kilometer med regnskog er ikke som andre kilometere, spesielt når vi ikke hadde en sti å følge. Etter et par timer med rot frem og tilbake, fant vi noe som ligna på en sti, og vi klarte å følge den i rett retning basert på hvor sola stod på himmelen. Da vi nådde frem til restauranten var vi halveis dekt av gjørme og busker etter at vi hadde slitt og sloss oss gjennom buskas og skrenter og tjukk bambus. Jeg lærte ganske mye om både meg selv og om jungelen, og jeg er utrolig imponert over Sabina som takla hele greia veldig bra. Det var nummeret før vi begynte å gå hverandre på nervene der inne i moerkets hjerte, for vi hadde motsatt mening om hvor vi skulle gå. Hun gikk etterhvert med på å følge med dit jeg ville, som var den desidert tyngste veien, men heldigvis i rett retning. Vi klarte ihvertfall å holde oss kule under hele greia, og det er bra for hvis vi hadde begynt å krangle hadde vi antagelig valgt hver vår retning, og da hadde det kanskje ikke gått like bra som det gjorde. Tar med kart & kompass neste gang!

Comments

1

Hehe, sku jo ha laga film om detta. "one man, one woman - trapped in the jungle, with no water!" ooohh! Kult!

  Even Nov 23, 2008 1:17 AM

2

hehe naakka sir mae at den filmen e laga foer.. trur det e med harrison ford og et flykrasj ,,

  jornsalve Nov 23, 2008 1:31 AM

3

Ja, men va da ein muskuløs, kjekk og sexy nordlending med i den filmen? Nei!
Men da vil da forsåvidt ikkje vera i denna her heller, men ein nordlending iallefall;)
Kos deg i syden på ferie :P

  Even Nov 24, 2008 12:25 AM

4

Hei, artig å les. Måtte vært en opplevelsesrik tur opp i gjennom jungelen. Masse flotte bilda å se. Koffør har du skrevve på Places I've been.. Afghanistan??? E vel din humor kanskje som æ ikkje forstår.
Masse sne her nu, klemma fra mamma.

  mamma Nov 24, 2008 2:06 AM

5

Du e ihvertfall HELDI at det va Sabina og IKJE meg du va på tur ilamme i jungeln! Kanskje man må vær politi fra Jerusalem eller Jørn Salvesen for takle en sånn opplevelse uten å bli hysterisk.

Som vanlig veldi spennaness å les innlegget ditt, høres ut som et eventyr! Gleda meg til å hør alle historian i framtida.

Stor klem fra Monika (Jim og knøttet hilsa)

  Monika Nov 24, 2008 6:51 AM

6

Godt å hør noe fra det fjerne østen igjen, hadd nestn bynt å bli redd førr dæ.

ho sabina hørtes ut som en spesiell person, ska du ta ho me dæ hjem t norge å konverter ho tel agnostisk jørn-osof?

pass på dæ sjøl i jungeln og hils Ong Bak og co

  Daniel Nov 24, 2008 12:07 PM

7

Heheheh, pass nu på for fan! Huff... Veit du kosa dæ og det e bra! Æ ring imårra :)

  Ellen Nov 30, 2008 9:45 AM

8

hei. lenge siden sist innlegg fra din kant av verden nå. har du grodd fast i en hammock der nede, eller tok opptøyene knekken på samtlige datamaskiner?? gi en liten lyd, vi e nyskjerrige på hva du driver med... J

  Johannes - Stølsvegen Dec 12, 2008 10:38 PM

Add your comments

(If you have a travel question, get your Answers here)

In order to avoid spam on these blogs, please enter the code you see in the image. Comments identified as spam will be deleted.


About jornsalve


Follow Me

Where I've been

Photo Galleries

My trip journals



 

 

Travel Answers about Norway

Do you have a travel question? Ask other World Nomads.