Bangkok er saa stappfull av mennesker og muligheter at det er bedoevende. Naar jeg sitter inne paa gjestehuset faar jeg daarlig samvittighet for at jeg ikke er ute aa sjekker ut folkelivet. Bangkok er den eneste plassen her nede jeg virkelig har faatt foele paa ensomheten. Jeg har savna folk jeg aldri hadde trodd jeg skulle savne. Naar jeg er ute paa byen foeler jeg meg som en idiot fordi jeg oeser penger ut av lommeboka som jeg ikke har. Jeg har to maaneder igjen foer jeg reiser hjem og jeg har forlengs overskreda budsjettet. Bangkok er stedet for den ultimate guttetur, sjekke ut templer og restauranter med kjaeresten, eller akvariet, kino dyrehager osv med barna. Det er ikke noe saerlig aa vare der alene, ikke mer enn et par dager.
Etter at jeg hadde ordna opp med flybilletten (retur til Munchen 26. desember) og vaert et par turer hos tannleggen og fiksa opp gliset, hengte jeg et par dager i Bangkok uten maal og mening, foer jeg fikk nok. Jeg dro til togstasjon og kjoepte foerste og beste billett bort og vekk. To timer senere rulla jeg inn paa togstasjonen i Ayuthaya, den gamle hovedstaden i Thailand. Togturen var som en tarmrensing, jo lengre vekk jeg kom fra Bangkok og eksos og folk og mas og trafikk og smog, jo lettere foelte jeg meg. Jeg hadde billett paa tredje klasse, og thaiene i vogna var veldig nysgjerrige og interesserte i aa kommunisere med meg. Det var selvfoelgelig ikke en kjeft som kunne engelsk, men det gjorde ikke noe, vi plapra og peika og styrte paa allikevel. Etterhvert ble det roligere og sidemannen sovna med hodet hvilende paa skuldra mi. De har ikke det samme forholdet til intimgrenser her nede som vi er vant med oppi nord.. Det er fint, det gir en foelelse av samhoerighet som er veldig betryggende. De har ikke den samme formen for individualisme som hos oss, her er det samfunnet og familien som kommer foerst. Det re umulig aa forestille seg en ensom thai. Kanskje det har med buddhistisk tankegang aa gjoere, som preiker om oppheving av det separate selvet og at vi er alle en del av den universelle livskraften, vi er alle Buddha. Alt annet, kroppen, sinnet, selvet er en illusjon. Hvis du tror paa illusjonen vil livet ditt alltid inneholde lidelse og lengsel, og jakten paa nytelse og lykkefoelelse vil aldri stoppe. Vaakn opp! Ikke rart de er saa gode til aa tilfredsstille turister her, de vet noeyaktig hva vi er og hva er ute etter, hva vi leter etter, bedre enn vi vet det selv..
Jaha! Nok om det. Jeg er glad for at jeg dro til Ayuthaya, dette er en helt fantastisk liten by. Siden dette var thaihovedstaden i middelalderen, er byen spekka med tempelruiner og museumer. Ruinene er bare en skygge av hva de en gang har vaert, for burmeserne brente og plyndra mesteparten da de invaderte byen for ca 300 aar siden. Gullet som laa utenpaa templene og tusenvis av buddhastatuer ble smelta, og statuer ble rasert og oedelagt. Men det gaar fremdeles an aa skimte noe av historien og storheten her. Har vaert rundt i hele dag og kikka paa det meste, er troett i beina og sliten i skallen av aa stirre paa eldgamle ruiner og statuer med avkappa hoder.
Det foerste som skjedde da jeg gikk av toget i gaar var at jeg moette ei jente fra Israel som ogsaa reiste alene, og vi har holdt hverandre med selskap siden da. I morra skal vi til en ev de stoerste nasjonalparkene i Thailand, jeg husker ikke navnet men den er kjent for aa ha et saerdeles rikt dyreliv. Det er visst plenty med blodigler i jungelen der ogsaa, det er ikke like bra men det er bare aa stappe buksa nedi sokkene saa gaar det fint. Etter det igjen skal hun videre til oeyene og strendene i soer, og jeg drar oest over grensa til Kambodsja. Saann er det aa reise alene, man er egentlig aldri alene. Man moeter hele tiden folk paa veien, og noen ganger reiser man sammen et par dager foer man skiller lag og reiser hver sin vei, mot nye eventyr..!
