Existing Member?

Jørn sjekker ut jordkloden

Laos

NORWAY | Sunday, 26 October 2008 | Views [734] | Comments [7]

Etter en del hektisk reising, med bare et par dagers stopp paa hvert sted, ville jeg roe ned i Luang Prabang. Den kulturelle hovedstaden i Laos, med ca 300.000 mennesker i provinsen. Luang Prabang er full av museum og templer og omgitt av naturperler, saa det skulle vaere nok aa gjoere i tillegg til aa slappe av en ukes tid. Men da jeg rota bort returbilletten (se "Skjebnens ironi), og flyselskapet ikke var saerlig samarbeidsvillig, maatte jeg legge om planene. Jeg fikk ikke tid til noe saerlig sightseeing, siden jeg ble sjuk og laa med feber i et doegn. Men jeg fikk leid meg en sykkel og sjekka ut folkelivet utenfor sentrum, mye fattigdom men veldig glade og gjestfrie mennesker. Fikk ogsaa tid til aa ta noen pils med ryggsekkturister jeg hadde moett tidligere paa veien.

Det ser ut til at ruta jeg har fulgt til naa er en standardrute for ryggsekkturister, treffer paa de samme folkene stadig vekk. Det var ikke helt det jeg var ute etter. Det er lettere aa bli kjent med folk her enn jeg hadde trodd, av og til blir det litt for mye og jeg kjenner trang til aa utforske ting alene, utenfor turistloeypa. Men som regel er det greit nok.

Da jeg innsaa at jeg maatte tilbake til Bangkok ASAP, maatte jeg som sagt legge om reiseplanene. Istedetfor aa henge i Luang Prabang, for deretter og reise nord til Det Gyldne Triangel, maatte jeg reise soer langs turistloeypa til Vang Viang. Naa var jeg klar for aa proeve en av de berykta lokalbussene her, sju timer i ei skranglekasse uten stoetdempere paa et hardt sete, med en sjaafoer og to hjelpemenn/mekanikere i tilfelle motorstopp. Bussen var full av Laotere, bare et par turister denne gang.

Jeg var tidlig ute for aa finne et bra sete, og det var lurt for det var bare en person i bussen foreleopig, en ung dame med typisk Laotisk utseende. Vakker med andre ord! Idet jeg var paa vei forbi henne smilte hun bredt og klappa paa setet ved siden av henne. Jaha! Det var et tilbud jeg ikke kunne avslaa. Jeg satte meg ned blid og fornoeyd, og hun tok straks frem fotoalbumet med bilder av familien og venner. Det er tydeligvis veldig vanlig her, jeg tror hun forventa at jeg ogsaa skulle dra fram et familiealbum og vise frem. Hun viste meg passet sitt, 20 aar gammel, yrke: Farmer. Hun var paa vei til Thailand, men jeg skjoente ikke helt hva hun skulle der. Hun ikke kunne et ord engelsk, saa samtalen foregikk stort sett ved hjelp av tegnspraak, og enkelte Laofraser som stod i guideboka mi.

Selve bussturen var i overkant underholdende, det gikk over hoye fjell og gjennom dype daler, langs svingete veier og paa kanten av stup paa hundrevis av meter. Ikke noe autovern aa snakke om her. Sjaafoeren virka som om han hadde kjoert denne ruta hver dag hele livet, og noelte ikke et sekund med aa trykke ned gasspedalen paa de mest nervepirrende steder, og forbikjoeringer foregikk selvfoelgelig ved aa ta innersvingen naar muligheten boed seg. Det brukes ikke bremser her, bare et par kjappe tut for aa si "Unna vei, her kommer jeg"!

Etter sju timer var vi i Vang Viang og jeg tok motvillig farvel med den Laotiske skjoennheten i nabosetet. Hva hun enn skulle i Thailand, saa haaper jeg at det gaar bra med henne. Vang Viang har vaert et turistparadis siden 70-tallet. Det er to-tre gater her med puber, restauranter og gjestehus, og det er like mye turister her som det er fastboende i sesongen. Utslitt etter bussturen tok jeg inn paa foerste og beste gjestehus og kollapsa paa den harde senga med vifta paa full styrke. Enkelte av sengene i gjestehusene her gir nesten en foelelse av aa ligge paa isopor dekt med sengelaken, men man blir fort vant til det ogsaa. Det eneste jeg aldri blir helt vant til er hanene som galer doegnet rundt saa fort man kommer noen meter utenfor storbyen. Jeg har ofte vaert frista til aa snike meg rundt som en ninja i natta og vri hanenakker, men jeg lar det bli med fantasien, foereloepig! Da jeg vaakna utpaa kveldinga ville jeg ut aa se paa livet. Jeg drev fra pub til pub til jeg fant en plass med lave bord og puter stroedd utover, med Bob dylan paa anlegget. Jeg kunne ligge og supe pils til 8 kroner halvliteren og bare nyte livet.. Hvis du liker aa nyte livet saa  maa du bare komme deg til Laos. Legg opp noen tusenlapper og du kan bo her i maanedsvis. Jeg har sett oppslag her i Vientiane, der utlendinger som har leid hus soeker etter leieboere. Husleia ligger paa ca $100 pr maaned, og du klarer saavidt og bruke 200 kr dagen paa mat hvis du spiser hvert maaltid paa dyre restauranter..

Dagen etter i Vang Vieng. Jeg hadde meldt meg paa noe tur-greier. Det er den enkleste maaten aa bli kjent med omgivelsene og nye folk paa. Jeg ble plukka opp paa gjestehuset av en pickup som skulle kjoere oss til elva, som vi skulle padle nedover i kayak. Det var som vanlig sild i toenne paa trebenkene bakpaa lasteplanet, fullt av hyggelige smilende folk. Fra Russland, Thailand og Skottland denne gangen. Da vi kom frem til elva fikk vi en lyninnfoering i kayakpadlingens kunster av guiden vaar, Lee. Jeg var i samme baat som Vlad the impaler fra Russia, han satt bakerst og styrte kayaken. Det var tydeligvis ikke hans stoerste talent, for han styrte oss rett inn i de to foerste skjaerene vi skulle rundt, og guidene vaare maatte redde oss. Vlad hoia og holdt paa aa le seg ihjel hele tiden. Han fikk bedre tek paa styringa etterhvert, og vi floet gjennom strykene uten problemer. Da vi kom frem til lunsjstedet fortoeyde vi kayakene og gikk inn i jungelen, til vi kom til en hoey fjellvegg. Det var visstnok ei grotte her som vi skulle inn i. Det gikk et tau langs vannflata og inn i ei lita aapning nederst i fjellveggen. Vi fikk utdelt hver vaar hodelykt av den gammeldagse sorten som var kobla til et stort batteri som skulle henge rundt halsen, og hver vaar innerslange fra svaere traktordekk som vi skulle flyte paa. Vi dro oss langs tauet bortover mot den lille aapningen i fjellet, og kom inn i en trang tunnell. Ettrhvert utvida den seg, og vi dro oss fra rom til rom med svaere dryppende stalagtitter hengende ned fra taket. Det var utrolig fascinerende, som aa vare i en Giger-verden fra Alien-filmene. Vel ute igjen og med en deilig flied lice-lunch med grillspyd innabords, begynte vi aa padle videre nedover elva i kayakene vaare. Etter en times tid med fantastisk natur og dyreliv paa alle kanter, begynte det aa dukke opp flere og flere skraalende engelskmenn som floet paa samme typer innerdekk som vi hadde brukt i grotta.Det kalles for "tubing", og gaar ut paa aa flyte fra bar til bar som er satt opp langs elvebredden, og drikke drinker. Vi stoppa paa den stoerste av disse barene. Det var mye rosa hud og dritingse ungdommer som drakk rom og cola fra smaa boetter med sugeroer. Dansemusikk pumpa ut fra hoeytalerne og danseplattene var fulle. Det var satt opp et ti meter hoeyt taarn her kobla til et svingesystem, der man kunne klatre opp og kaste seg utover elva mens man klamra seg fast til et tau med haandtak kobla til, foer man slapp taket og splasja ned i vannet. Dette maatte testes. Da jeg kom opp til toppen og saag hvor hoyt det var, forsvant kreftene fra baade beina og armene. Jeg ble bekymra for at gripeevnen i nevene var forsvunnet, og at jeg ikke ville klare aa holde fast i haandtaket og bare falle rett ned. Men naa var det for sent aa snu, det var bare aa kaste seg utenfor og la tyngdekrafta ta seg av resten. Jeg overlevde og fikk et adrenalinkick paa kjoepet som varte i flere minutter etterpaa. Etterhvert kom vi oss videre nedover elva. Det begynte aa regne, noen draaper foerst. Gradvis begynte det aa poese ned, det regna saa tett at vannet kom inn i oeynene og det var vanskelig aa se. Det var som om verden ble snudd opp-ned og elva dryppa ned paa oss.. Det varte ca ti minutter. Vi padla videre, forbi flere barer med fulle ungdommer paa festarferie. Jeg har slutta aa irritere meg over dette, de vil jo bare ha det goey og kose seg, selv om de gjoer det paa en utrolig slitsom og masete maate, og hvis man er kul mot dem saa er de kule tilbake..

Naa sitter jeg i Vientiane, hovedstaden i Laos og den eneste storbyen i dette fattige landet. Vientiane har masete tuk-tuksjaafoerer, forfalte murbygninger og gigantiske hoteller, museumer og bokcafeer, vestlige restauranter og boder med lokal gatemat, prostituerte av alle tre kjoenn og veldig bra uteliv, med flere puber som har liveband.

I gaar var jeg inne i en suvenirbutikk og kikka paa buddhafigurer og opiumspiper. Opiumspipene de selger her er ikke ment aa roeyke paa, de er fulle av utskjaeringer og dekorasjoner og er ment aa ta med hjem aa sette opp til pynt paa peishylla. Plutselig ramla det to blodsprengte, utslitte freaks inn doera. Den ene av dem slapp ryggsekken ned paa gulvet, og begynte aa rote rundt i den. Frem fra bunnen dro han frem ei suveniropiumspipe som han holdt frem mot den forundra butikkjenta, som en borgermester i Donald Duck som er iferd med aa overrekke bynoekkelen. Det kom paa tjukt amerikansk: "I have a problem with smoking on this pipe. It doesn't work very well". Jeg maatte loepe ut av butikken imens jeg forgjeves proevde aa holde latteren tilbake. Skulle gjerne vaert flue paa veggen og overhoert resten av samtalen! Helt fantastisk. Jeg hadde forresten vaert plaga av forstoppelse helt siden jeg hadde vaert sjuk i Luang Prabang. Jeg bestemte meg for aa finne et apotek der jeg kunne kjoepe noen remedier. Etterhvert fant jeg et pharmacie (alt staar paa lao og fransk her), der det satt ei eldgammel dame utenfor som saag ut som hun kunne litt av hvert om naturmedisiner mot alskens plager. Da jeg naerma meg henne begynte hun aa riste paa hodet og vifte meg vekk med haanda, hun ville ikke ha noe med en "farang" aa gjoere. Jeg maatte bare tusle videre paa det selvpaafoerte oppdraget mitt. Jeg fikk vite paa en butikk at jeg kunne gaa til sykehuset, der hadde de apotek. Da jeg kom frem til sykehuset hadde det begynt aa bli kveld, og apotekerne hadde allerede gaatt hjem. Jeg ble henvist til akuttmottaket, der de ogsaa hadde apotek. I luka virka det ikke som de skjoente et pip naar jeg klappa meg paa magen og sa "NO TOILET, THREE DAYS". Det kom ei sykesoester og tok meg i armen og leda meg til ei sykeseng. "No, no, no need, im just a little constipated." Hun fortsatte aa smile og peke paa senga. Jeg tenkte at jeg likegodt bare kunne legge meg ned og se hva som skjedde. Hun ville maale temperaturen og blodtrykket mitt, som begge var helt i orden. Det kom en lege og sa at jeg skulle faa en injeksjon som skulle faa muskulaturen i tarmene mine til aa slappe av. Da ringte edderkoppalarmen inni hodet mitt. FARE! "No, no, there's no need for that, I don't like needles very much. Can I just get some pills please?" Jeg likte ikke paa tanken paa aa ligge paa et halvveis forfalt sykehus i et av verdens fattigste land med ei sproeyte i armen. Det hadde sikkert gaatt fint, men det er best aa vare foere var. Da jeg forsto hva legen mente ble jeg saa nervoes at jeg nesten holdt paa aa slippe ut alt det innestengte i buksa der og da. Kanskje det var det som var hensikten hans.. Jeg fikk ihvertfall pillene mine og kom meg avgaarde. Til informasjon har jeg naa vaert paa do med A+ og foeler meg bedre, fremdeles litt forundra over at jeg fikk forstoppelse og ikke diare, som alle andre turister..

Comments

1

Som vanlig excellent lesning! Æ drøm meg bort langt inni Asias bush og kjenn kor jævlig det e å ikje få opplev det samme samtidig som deg. Æ flira veldi høgt da æ leste om avsnittet på sykehus. Akk o ve, at ingen filma den hendelsen der! Stakkars Jørn! hehehehe :D

  Monika Oct 26, 2008 8:35 PM

2

Fat stuff jørn xD
hørtes adrenalint ut d med svinging mellom tårn

  Daniel Oct 28, 2008 10:12 AM

3

halloen, du skal ha skryt for denne siden her, både underholdende og facinerende.. blir litt misunnelig.. kos dæ

  jørn Oct 28, 2008 7:27 PM

4

du faar ta dae en tur, trur det her e naakka foerr dae.. e telbake i bangkok nu, savna daakker her, waste aa sose rundt her alene eller med fulle engelskmenn. Maa bare komme meg videre herfra igjen, bangkok e et sort hull som sug tel sae baht i e ei ufattelig fart.. Holiday in cambodia neste!

  jornsalve Oct 29, 2008 1:58 AM

5

Du veit at det har vært nokka tumulta i Kambodsja pga et gammelt tempel...? Pass opp!

  Monika Oct 29, 2008 2:28 AM

6

Dette va underholdende, du bør skriv ei bok! Hehe, ser så førr mæ ansiktsuttrykkan ditt på sykehuset, HAHA! Og i bussen når du så ho fine dama. Æ hadde ALDRI tort å kjørt en sånn tur der de ikkje har autovern! Æ syns det e dritskummelt bare bussturn opp te Norheimsund, det sir vel nok..... Må kos dæ masse! Blir stadig ringt av et nr i utlandet, men det kan jo ikkje vær dæ når det står +2354984621684544 ? Ligna jo ikkje ditt nr. Det kan jo vær ho Tone, hmmm... Jaja, kos dæ masse videre og pass på dæ sjøl! Nu ska æ se på bildan du har lagt ut. Hilsa fra Jonatan og Adrenalin

  Ellen Oct 29, 2008 7:29 AM

7

Hehe, du kunne aldri vore sprøytenarkoman, gamle ørn.
Mulig for deg å spora opp bondeskjønnheten du delte plass med på bussen? Fins da Jakten på Kjærligheten der;)

  Even Oct 29, 2008 7:31 AM

Add your comments

(If you have a travel question, get your Answers here)

In order to avoid spam on these blogs, please enter the code you see in the image. Comments identified as spam will be deleted.


About jornsalve


Follow Me

Where I've been

Photo Galleries

My trip journals



 

 

Travel Answers about Norway

Do you have a travel question? Ask other World Nomads.