Det er vanskelig aa legge konkrete reiseplaner naar skjebnen vil ha en fiskefinger med i spillet, det har jeg erfart opptil flere ganger naa. Lag deg en kopp te og sett deg ned saa skal jeg forklare hva jeg mener.
Jo, altsaa. Da jeg dro fra Norge hadde jeg ingen returbillett. Delvis fordi jeg ikke ville fastsette noen hjemreisedato, delvis fordi jeg ikke ville ha en returbillett jeg maatte passe paa. Har mer enn nok med aa passe paa pass, penger og plastikkkort som det er. Hadde ingen problemer med innsjekkinga i Norge, men mellomlandingen i Tyskland gikk ikke like greit. Da jeg landa i Munchen hadde jeg droeyt to timer paa aa komme meg til innsjekking. Et hav av tid.. Saa jeg tok det rolig og kikka innom forskjellige butikker paa veien mot avgangshallen. Etter en halvtimes spasering skjoente jeg hvor stor denne flyplassen egentlig var, og at jeg kanskje burde faa opp farten litt. Vel. Etter enda et kvarter kom jeg fram til innsjekkinga. Der fikk jeg beskjed om at jeg umulig kunne reise til Thailand uten returbillett, da ville jeg bli kasta ut igjen uten aa faa visum. Jaha! Hva skulle jeg gjoere naa? Jeg ble litt smaastressa, men det var bare en ting aa gjoere. Jeg maatte kjoepe en returbillett, der og da. Bort i billettluka, der jeg kjoepte en returbillett for 6. januar. Tilbake til innsjekkinga. Nein, dette gaar ikke, turistvisa i Thailand varer bare 30 dager, saa du maa ha retur innen 30 dager etter ankomst. Aa farsken. Tilbake i billettluka, bytte til retur den 28. oktober, tilbake til innsjekkinga. Der lo de godt fordi jeg hadde ikke faatt returbillett fra BKK til munchen, men en billett fra munchen til BKK. Alt stod paa tysk saa jeg hadde ikke lagt merke til det. Ok, rolig naa, tilbake til billettluka og bytte for tredje gang. Innsjekkinga igjen. Alt i orden, endelig. Da var det bare aa komme seg til Gaten, som selvfoelgelig var hundrevis av meter unna, og naa begynte jeg aa faa skikkelig daarlig tid. Da jeg hoerte navnet mitt ropt opp paa hoeyttalerne, begynte jeg aa loepe som en tulling mot gaten, og ombord i flyet, som tok av foer jeg hadde faatt paa meg sikkerhetsbeltet ordentlig.
Jaha! Etter ti timer med knaerne pressa inn i setet foran meg, ved siden av en saerdeles ufyselig sexturist fra Oesterrike, landa vi i Bangkok. I passkontrollen stempla de passet mitt uten saa mye som aa se paa meg engang, langt mindre spoerre om jeg hadde returbillett. Jeg sverger, hele Munchen ble teppebomba inni hodet mitt akkurat da..
Naa har reist i snart tre uker. Jeg er i Luang Prabang i Laos og skriver dette. Veldig kul og avslappende by, den er freda av UNESCO saa de ikke skal begynne og rive den ned og bygge skyskrapere isteden som overalt ellers hvor turismen tar av her i Asia.
Jeg bestemte meg for aa sende noen greier hjem. Ei skreddersydd skjorte, noen bilder, noen papirer og brosjyrer. Ingen problem, det kosta meg ca 80 kroner. Da jeg skulle legge meg paa kvelden fikk jeg en foelelse av at noe var feil, og jeg begynte aa lete etter returbilletten. Helsike, den var ikke noe sted, jeg maatte ha sendt den hjem i pakken! Neste morgen stod jeg klar utenfor postkontoret da det aapna og proevde aa faa stoppa pakken. Umulig, den var allerde sendt avgaarde. Det tar ca tre uker foer den er fremme, siden jeg valgte aa sende den med baat. En smulle frustrert ringte jeg flyselskapet for aa forklare hva som hadde skjedd, de sa at jeg maatte moete opp paa flyplassen i Bangkok paa avreisedagen med legitimasjon for aa utsette billetten, siden jeg ikke hadde referansenummeret. Jeg klikka fullstendig og kjefta den stakkars dama huden full fordi de hadde tvinga paa meg denne fullstendig unoedvendige returbilletten, det var jo noeyaktig situasjoner som denne jeg ville unngaa ved aa reise uten returbillett. Hun ble veldig spak og jeg fikk daarlig samvittighet, det var jo tross alt ikke hennes feil..
Naa har jeg omsider forsont meg med hele greiene. Skjebnen vil at jeg skal tilbake til Bangkok, greit nok, jeg trivdes godt der. Jeg har ogsaa fatt en del nye erfaringer ut av denne nuddelsuppa, og har blitt litt bedre kjent med meg sjoel ogsaa. Det skal bli goey aa komme tilbake til Bangkok med mer erfaring i bagasjen, naa kan jeg alle triksene de bruker for aa svindle turister der nede. Laos kan jeg alltids komme tilbake til etterhvert. Det blir buss og tog ned til Bangkok, noe som skulle by paa plenty nye opplevelser og bekjentskaper. Gleder meg til aa se hva som skjer videre!
