I Chiang Mai nord i Thailand er det mye omkringliggende fjell- og jungelomraader, som mange her har spesialisert paa aa guide turistgrupper i. Jeg meldte meg paa en av disse turene som gjestehuset mitt arrangerte. Tre dager og to netter i jungelen, med elefantridning og bambusflaaterafting.
Jaha! Vi ble plukket opp paa gjestehuset etter frokost av en Thai med rastafletter og Bob Marley-tskjorte som presenterte seg som Birdy. Han smilte og kom med morsomme kommentarer og vitser hele tiden ("We drive very fast for 14 minutes and 49 seconds, and then were walking in the jungle") Typisk thai med andre ord.
Vi var aatte paameldte. Tre vennepar og to stykker som reiste alene. Godt stua isammen paa trebenkene bakpaa pickupen ble vi litt stille og sjenerte, saa jeg maatte ta ansvar og bryte isen med historier om hvordan jeg ble svindla i Bangkok. Det viste seg at alle de andre hadde opplevd det samme. Det er lett aa komme i kontakt med backpackere her fordi man har saa mye felles erfaringer som har med reisning aa gjoere (tok du an?) ..
Etterhvert kom vi fram til elefantleiren, der vi ridde rundt paa elefanter under den steikende sola i en times tid. Elefanter er helt fantastiske fremkomstmidler i jungelen, de kommer seg frem overalt. Man skjoenner godt hvorfor Djenghis Khan tok dem inn i haeren sin etter at han invaderte Burma, bare aa forestille seg at man sitter der med et langt sverd og hugger laus paa hodene til smaattingene som sitter paa hester der nede..
Etterpaa dro vi videre og begynte aa gaa i fjellene og jungelen. Det var slitsomt i begynnelsen, men naar jeg kom inn i rytmen og begynte aa nyte omgivelsene, var det helt fantastisk. Det var ikke alle i gruppa som var i like god form saa vi stoppa ofte. Jeg var ikke saerlig imponert over kunnskapsnivaet til guiden vaar heller, Birdy var mest opptatt av aa fortelle vitser og floerte med jentene i gruppa, mens jeg var mest interessert i aa spoerre om tresorter, planter, insekter osv. Saann er det naar man har blitt gammlis folkens! Jeg skjoente fort at det ikke var noe vits aa proeve aa laere noe nytt her, saa jeg provde heller bare aa slappe av og ta inn inntrykk.
Om kvelden kom vi fram til noen bambushytter der vi skulle sove om natten. Det stod en kjoeleboks full av oel, brus og iskaldt vann der, som vi kasta oss over etter at vi hadde spist en deilig middag i tropevarmen. Vi drakk det opp oelet og ble godt kjent med hverandre under prossessen. En del interessante folk, bl.a. en hollender som jobba som politi i red light district i amsterdam. Naar det var fritt for oel og Birdy var lei av aa spille bob marleylaater paa kassegitaren kroep vi til koeys, dvs bambustepper dekket av ullpledd paa bambusgulv. Hardt. Bambushytta bestod av ett stort rom der vi laag under hver vaar myggnetting. Elva bruste og sirissene spilte hoeyere ennn en brannalarm til tider. Hadde neppe fatt sove noe saerlig om ikke kroppen hadde vaert bedoevd av elefantoel paa forhaand..
Neste dag gikk vi fra fossefall til fossefall og bare kosa oss. Paa kvelden ble det samme prosedyre som kvelden foer.
Siste dag floet vi ned en elv paa bambusflaater, to turister og en kaptein paa hver flaate. Det var ganske grei skuring, ikke noe fosser, bare noen veldig smaa stryk som vi floet over. Etterpaa var vi ferdig og det var like greit, for hodet mitt var fullstendig utslitt av nye inntrykk, ny kunnskap og nye venner. Tilbake paa gjestehuset sov jeg som en stein i et par timer foer det var ut igjen aa faa i seg en 3-kroners luksusmiddag.
Long live the king!
