Ferja ligger til kai ved "fastlandsdelen" av Mindanao, og det er straks klart for avgang over til øya Camiguin. Jeg sitter på øverste dekk og har rigget meg til helt i akterenden der jeg har en hel benk for meg selv.
Brått fyker en skikkelse opp bak ryggen på meg og videre opp på taket. Mitt vidvinkelsyn kan jeg bare så vidt ane konturene av noe, men jeg antar at det vel kan ha vært en apekatt. Jeg sitter i spenning med hodet vendt oppover, som om jeg skulle ha blitt tildelt kinobillett på første rad, men det blir helt stille. Med ett dukker et gutteansikt ut over kanten. Gutten er smørblid. "Hey mister. Throw me a coin and I'll dive for it" -Huhhh?? "Oh, come on. Just a 5 peso coin?" -Really, you mean it, you're a good swimmer? "Suuuuuuuuuure. No problem." -Ok, just remember that I am not here to save you, and you're never going to find it anyway, avslutter jeg og drar opp en 5peso av lomma og knipser over rekka.
Det kan vel være omtrent en 7-8 meter fra taket og ned til vannflaten. Det er utvilsomt dypt der nede. Idet jeg lar mynten falle over rekkverket ser jeg guttungen stupe etter, for deretter å bli borte i rundt 10 sekunder. Så dupper han glisende i havflaten igjen med min 5peso. På mirakuløst er han i løpet av få sekunder opp på taket igjen og inviterer til en ny runde. Min lettere alternative humor kan ikke motstå fristelsen, og jeg fisker opp en ny pesovalør som jeg denne gangen kaster ned mot vannflaten for å gi han mindre tid. Ett "Yihaaaaaaaaaaaa", femten nye sekunder, og han er oppe igjen med fangsten.
Sirkus Bota tiltrekker seg åpenbart oppmerksomhet, for der stikker jaggu ett nytt ansikt ut fra taket på båten. Denne gangen et supersøtt jenteansikt. Det viser seg å være lillesøsteren hans. Hun kan vel være et sted mellom 8 og 10 år og har fått meg seg storebrors lukrative formiddag. Hun byr opp til samme dans. Jeg tenker skitt, kanskje jeg burde stoppe mens leken er god? Men siden hun har svømmebriller i den ene hånden velger jeg å la tvilen komme henne til gode og finner fram en ny mynt. Denne gang tar jeg av meg skoene og stiller meg på andre siden av rekkverket, i tilfelle jeg virkelig har lagt opp til noe dumt. Selvsagt helt unødvendig. Jenta både svømmer og dykker minst like bra som meg, og kommer smilende opp 5 peso rikere.
5 peso er ikke mye penger, og det kan kanskje virke noe sadistisk å bedrive sporter som denne. Men jeg tenker at så lenge begge parter anser seg å vinne på leken så må det da vel være greit. Jeg falt i hvert fall pladask for noe selv denne dagen - nemlig sjarmens mange ansikter.
