Buenas noches! Det er kveld og mørket har senket seg over Guayaquil. Faktisk har jeg også funnet ut hvordan man skriver æøå på tastaturet mitt. Så nå kjære leser slipper du å irritere deg over det.. Hyggelig å kunne gjøre hverdagen lettere for nettopp deg:) Håper du har det fint der du sitter, og at du har en god sittestilling!
Det går fortsatt strålende med meg her nede! Storkoser meg hver dag. Er godt igang som fotballvollontør nå. Jeg og Simon reiser ut til "cancha de futbol"(eller fotballbanen om du vil) hver dag klokken 1 og er hjemme klokken 6. På selve treningen er vi ikke lenger enn 3 timer, fra 2 til 5. Men det holder nå i starten. For når solen steiker blir vi fort utslitt. Kjenner ofte at det banker i hodet etter en dag på jobb, men det er en tilvenningssak. Det blir egentlig bare bedre og bedre ettersom vi blir mer og mer kjendt med barna, og ettersom spansken blir bedre. Utrolig givende arbeid, hvertfall nå som vi føler at barna setter pris på at vi er der. Den største utfordringen er absolutt å trene de fra 15 til 18, siden de ofte er vanvittige mye flinkere enn oss.. Litt av grunnen er nok at det ofte kreves mer avansert spansk når vi skal forklare de eldste kontra de yngste hva de skal gjøre:-) Elles kan jeg fortelle at det alltid er en god gjeng på tilskuertribunen som heier frem sine fotballtallenter. Veldig festlig gjeng, som alltid smiler og ler av meg og Simon når vi kommer bort. Stor sannsynlighet for at det er av den dårlige spansken vår, hehe.. Men vi smiler og ler tilbake vi, så jajamensann. Uventet ting sjer også på fotballbanen. Her om dagen kom det plutselig løpende en svær gris på banen, med på slep hang en hel familie..
Igår gjorde vi fire som er med på ungdomsarbeidet i en kirke sør i byen ett nytt forsøk. Det som møtte oss denne gangen var en mann som sang helt fremme, og en som hørte på. Ungdommen var ikke å finne. Heldigvis kom pastoren, og kunne forklare at det ikke var noe den kvelden. Han var tydelig lei seg for at vi ikke hadde blitt fortalt det.. Dog viste det seg senere at antagelig noen hadde prøvt å gitt besje om det. Ragnhild hadde fått en telefon dagen før fra den ene I menigheten som “snakte” engelsk. Da hun ikke forsto noe ting som helst svarte hun bare “si si” og la på.. Hehe.. Jaja, vi fikk da en crazy taxitur både frem og tilbake, med flere nestenkrasj, mer enn normalt hvertfall..
Her I uken ble vi også presantert på hovedkontoret til misjonsalliansen under en guudstjeneste. Alle kom seg strålende gjennom presentasjonen på spansk, så det var jo bra daJ
Nå er vi 10 vollontører I lleigheten og det merkes. Begynner å bli trangt om plassen.. Merkes spessielt på kjøkkenet når alle skal lage mat på likt.. Det går stort sett greit altså. Har ikke vert noen konflikter til nå trur eg, ikke som eg har market hvertfall.
Yess det var ett kjapt innlegg folkens..
Jepp, hilser også fra Emma ved min side..
Guds Fred
