Buenos Amigos!
Da er jeg her igjen, direkte inne fra Guayaquil Du sitter nok naa paa din stol eller I din sofa, forhaapenligvis har du ogsaa en rykende varm kopp med kaffi trygt plantet I handen. Kansje er det tidlig, kansje er det sent, uansett hva det er saa undrer du deg over hva jeg har drevet med I det siste.. Det er ganske mangen ting det skal jeg fortelle deg kjaere leser Og du skal om litt faa historien, men forst ser jeg det nodvendig aa fortelle litt om omgivelsene mine akkuratt naa.
Klokken er 21:30, jeg er nettopp ferdi med spanskleksene mine. Jeg sitter paa min trestol, litt hevet over bassenget, som ikke ser veldi forlokkende ut ettersom solen har forsvunnet… Til hoyre for meg og paa samme bord sitter en ecuadorianer, ogsaa han med en pc. Tror egentlig han er litt sur paa meg, siden jeg har tatt favorittplassen hans for kvelden. Han har nemlig vore her hver kveld den siste uken, men idag var jeg tidligere ute, hehe. Livet er en kamp min kjaere venn saa jeg til han. Jeg ante ett lite smil, men saa ble han baann serios, sa noen gloser paa spansk jeg ikke sjonte, og satt seg stille ned.. Neida ja bare tuller, jeg sa ikke livet er en kamp, men jeg kunne gjordt det, dog er ikke spansken bra nok enda. Paa mitt bord til venstre sitte den svenske vollontoren Maria og leser paa spansk. Vi baade skrattar og ler sammans, vi har det morosamt ilag, jag ock Maria.. Bare tuller litt igjen eg visstt det e greit..Ikke? Nei da skal jeg slutte. Promise! Over bassenget ligger Emma(ogsaa vollontor) aa nyter stillheten I hengekoya. Sammen med den svale og varme vinden er nok det ganske ok vil jeg tro! Jepp mer er det vell ikke aa si om den saken…
Ja hvor skal jeg begynne, det er jo en stund siden jeg skrev sist, og det beklager jeg paa det sterkeste. Men det har vert ganske travelt her I det siste.. Jeg nevnte vell forrige gang at jeg (eller alle vi vollontorer) neste dag skulle besoke mangen av prosjekten som misjonsalliansen har her nede. Det gjorde vi ogsaa. Det var en fantastisk opplevelsesrik dag, med masse forskjellige inntrykk og tanker. I korte trekk kan jeg fortelle at vi besokte to skoler(en barneskole og en yrkesskole), ett av de to creer-senterene samt misjonsalliansens hovedkontor her I byen.
Dagen etter var vi en kirke som misjonsalliansen samarbeider med I slummen. Her var vi fremme aa presanterte oss, samt sang en flott norsk sang, husker ikke hva den heter, men flott var det Det var en ganske ulik gudstjeneste iforhold til det vi er vant med I norge. Mye sang…. En sang varer fort I 10 minutter. Ikke det at sangen er saa veldig lang, mann bare gjentar den mange ganger. Men fantastisk hyggelige folk, virkelig!! Tok imot oss med aapne armer, og var veldig glade for at vi var der.
Annenhver lordag skal noen av vi som er vollontorer vere ungdomsarbeidere I en kirke I en fattig del av byen. Vi var der paa lordag, og det ble ein interressang opplevelse. Da vi kom der horte vi inne fra kirken en forferdelig hyling, vi lurte selvsagt paa hva I alla dagar som hadde sjedd.. Men da vi kom inn, og ble plassert paa fremste rad, viste det seg at det bare var en dame som sang. Og hun var ikke akkuratt besjeden!! Jeg klarer ikke engang aa forklare hvor stygt det var.. Samtlige av oss vollontorer strevde med aa holde latteren inne, ingen av oss vaaget aa se paa sidemannen for aa si det saann. Det var jo forste gang vi var der, litt flaut aa faa latterkrampe liksom.. Etterhvert fikk vi mote pastoren som var ansvarlig for ungdomsmote, han forklarte at det paa grunn av en viss krangel paa paa sist mote, ville det antagelig komme faa ungdommer denne kvelden. Det hadde han rett I, det kom seks stykker. Men alle de eldre som var der da vi kom ble sittende igjen, saa det blei ett sprekt ungsomsmote.. Vi sang jesus elsker alle barna til dem, saa de var meget fornoyd.. Dog tror eg kansje de har ganske store forventninger til oss.. Vi skal I forste omgang egentlig bare ver til stede, men eg trur de trur naage aent.. hehe, det blir spennende aa se fremover..:)
Sondag brakte det lost med det lokale fotballoppgjore Barcelona versus Emelek. Det var sykt, 75000 galne ecuadorianere, som skyter raketter paa hverandre. Fotballnivaaet var relativt lavt, men stemningen var meget bra.. Vi koste oss hvertfall. Dog tapte Barcelona som vi heiet paa 1-0.. I ettertid fikk vi ogsaa hore den triste nyheten at en gutt paa 10 aar hadde blitt truffet I brystet av en rakett, og omkom av skadene han fikk.. Jeg spurte den ene treneren paa fotballprosjektet hvorfor de ikke avlyste kampen etter ulykken, han fortalte at det garantert hadde blitt flere dodsfall hvis det hadde skjedd.. Saa det er altsaa farlig aa gaa paa fotballkamp her nede!
Je eg glemte heilt aa fortelle om aapningen av fotballbanen! Off da, det var virkelig ikke meningen. Men ja det var en meget bra aapning, 300 paameldte barn fra 6 til 18 aar. Det var fotballspillere fra det Barrcelona paa plass, en spiller paa landslaget til ecuador. Alle er med i organisasjonen fotball for christ. Flere av dem hadde bodd i guayaquil i 30 aar, men hadde aldri sett slummen, en motte ta til taarene, det var veldig rorende. Men mangen var ogsaa oppvokst i slummen, og det var nok en motivasjonsfaktor for barna aa hooyre det. Vi vollontorer ble ogsaa kjendiser, motte skrive autografer vi ogsaa. Saa det var en ny opplevelse:)
Det var ett kort innlegg fra meg:)
Ha en underbar dag videre!!
