Heisann kjære dere alle sammen. Jeg vil nå fortelle dere om hva som skjedde på fotballbanen i bloque 17 onsdag 30 April 2008. Hvorfor? Jo fordi det er nødvendig, men ogsaa fordi det var en oppfordring fra min romkamerat Johan å gjøre det. Det kan være en ide å sjekke hva Johan har skrevet før dere leser hva jeg har skrevet.. Derfor ta en titt her: http://juanquantarez.blogspot.com
Du kan også sjekke hva fotballvolontør Eirik har å fortelle, jeg kan røpe at jeg og Eirik har noenlunde lik vinkling av hendelsen:
http://eirikiecuador.blogspot.com
Som jeg så fint og kortfattet fortalte dere sist, så har vi altså hatt besøk av en flott gjeng fra Sørlandet, som skal bidra med å bygge nye fotballbaner her i Guayaquils slum. Sammen med denne gjengen reiste jeg samt fotballvolontørene og misjonærene Oddvar og Kjetil til Bloque 17 for å spille kamp; Norge versus Ecuador. På Ecuadorlaget stilte de eldste gutta som vi trener. Av den grunn var det også meget viktig å vinne denne kampen!! For hvordan tar det seg ut hvis trenerne taper mot elevene?? Ikke bra. De mister tilliten til hele misjonsalliansens fotballprosjekt, og vi kan miste elever.. Slik er det her i Ecuador. Man måler kvalitet ut ifra prestasjoner, i dette tilfelle våre prestasjoner.
Spenningen var til å ta og føle på før avspark. Mest nervøse var nok vi fotballvolontører og misjonærer, fordi vi visste hva som sto på spill. Tidligere Start-stjerne Tore Løvland, som har rundt om 200 Start-kamper og som nå står i spissen for plussbankcupen, var relativt rolig, og var mannen vi håpet skulle redde oss fra tragedien. For mye kunne gå galt. Steikende hete kan som jeg fortalte sist sette den mest utholdende spiller ut av spill.
Det skjer tidlig i kampen, det som ikke skal skje, Ecuador tar føringen nesten helt fra starten i første omgang. Publikum(som alle er Ecuadorianere) er selvsagt i ekstase, men også sjokkerte. For dette sier mye om fotballskolen som misjonsalliansen har. Den er jo nødt til å være dårlig!!
Jeg blir byttet innpå i slutten av første omgang, fordi det er nødvendig!! Jeg bytter med Johan(volontør) som syter over at han er skadet. Men jeg avslører han med ett blikk bort på Tore Løvland, som tydelig er missfornøyd med Johans prestasjoner på banen. Tore har tydelig gitt besje til Johan om å gå av banen, og som stolt fotballspiller som Johan er, later han som om han er skadet og ”må gå av banen”. Tore er tydelig fornøyd da jeg entrer banen, jeg er jo en spiller som uten tvil kan avgjøre store og viktige kamper, og denne kampen er utvilsomt STOR!!! Jeg liker å se på meg selv som Ole Gunnar Solskjær. Det tar heller ikke lang tid før jeg viser mine ferdigheter på høyre flanke; med ett lurt løp innover i banen, slår jeg en lur ball til Oddvar som har målet for seg selv. På direkten sparker han til av all kraft med sin venstrefot, ballen fyker i venstre stolpe og ut. Tore er tydelig skuffet over Oddvar, dog meget imponert av Trond; ”du skulle gjort det selv Trond!!”. Og ja jeg vet jeg burde gjort det selv, men av og til må man la andre få prøve seg. Derfor lar jeg meg også bytte ut med volontøren Eirik, som løper innpå banen, og inntar rollen som venstre bekk. Og han fyller rollen på en fantastisk måte, aldri før har det tilskuerne sett slike forsvarstakter. Med perfekt balanse, og ekstrem styrke, vinner han ballen gang etter gang. Tore er godt fornøyd, og ser seg selv i Eirik 15 år tilbake i tid.
Sent ute i andre omgang skjer det; Tore fyrer av ett vanvittig skudd fra 16meteren, ballen suser inn til høyre for keeper.. Ett viktigere mål har han nok ikke Startveteranen scoret!! Når dommeren blåser av andre omgang, og stillingen er 1-1, har vi så absolutt muligheter til å vinne kampen.
Mennnn, så skjer det som ikke skal skje!! Johan, som ble byttet ut tidligere i kampen, lurer seg jammen inn som keeper. Og vi som hadde en fantastisk keeper fra før( Faren til Kristina Volontør, blodet og skrammene på kne var ett tydelig tegn på 100 % innsats). Jeg kaster ett raskt blikk på Tore, som nå ikke lenger er like rolig som han var før kampstart. Etter en bom på hvert lag etter 5 straffer, går det mot første bom/redning vinner. Vi må altså håpe at motstanderlaget bommer på mål, siden Johan ikke akkurat klare å redde baller. Så er det volontør Andrea sin tur å ta straffen. Meeeennn, hva tror du skjer. Jo imens Andrea knytter skolissene lurer ingen andre enn vår kjære Johan seg frem på straffestreken. Og før både Tore, Oddvar, Eirik, megselv og hele Norgeslaget får tid til å blunke, knuser Johan ballen i tverlegger. Tapet er ett faktum. Det blir stille på bloque 17, både Norge og Ecuador er sjokk. Men så forstår Ecuador hva som har skjedd, og de går bokstavelig talt ”bananas”.
Vi får bare be og håpe om at Ecuador kan glemme, og at vi i de kommende ukene kan være trenere, og ikke minst at barna kommer.
Jeg har bare en ting å si til Johan:
”Vi vil aldri glemme, ALDRI!!!”
