God Ettermiddag Kjære Venner! Hørre det begynna å vårast heima om dagen... Vett sje koss det er på strandalandet, men hørre rykter om at det hvertfall i Kristiansand har vore 18 grader. Vi har nemlig besøk av en hel gjeng fra Kristiansand nå, de har ansvaret for "Plussbankcupen" som for første gang skal arrangeres i Kristiansand dette året. De er her for å se på fotballprosjektet, og planen er at dei skal bidra med pengestøtte for å bygge flere baner:-) Planen er også at de neste år skal sponse ett lag fra misjonsalliansen fotballskole, slik at det kan reise til Norge. Kor tøfft er isje det. Liten tvil om at eg da er på plass for å støtte gutta!
Siden du er synest det er kjempegøy å høre hva jeg driver med her nede, så skal jeg også fortelle deg hvordan en normal arbeidsuke utarter seg for Trondvoluntør, ja la oss like greit ta uken som var, siden den er nærmest. Jeg vil altså nå utfordre min egen kortidshukommelse, som jeg skal innrømme ikke blir bedre og bedre ettersom årene går:-) hehe.. Det blir relativt langt, så det er bare å smøre seg med tålmodighet! Utgangspunktet blir fra min egen dagbok, Velbekomme:
Mandag:
Jeg og min søte romkamerat Johan kom oss vell omtrentlig opp i rundt halv 10 tiden. Noe som vi to vil si er en finfin fin tid å stå opp på. Dog vil andre voluntører kalle det latskap, men det er bare fordi de jobber tidlig og må stå opp tidli. Jeg får jo til og med tid til å lese spansk før jeg reiser på jobb, det skal man ikke sjimse av...
Johan, Eirik og megselv reiser(i halv 1 tida) til Flor de Bastion, bloque 5, hvor en av de nå 3 banenen til misjonsalliansen er. Halve delen av banen er desverre ødlagt av regn, sånn at bruksområdet ikke er optimalt. Men det jobbes nå for å fikse, siden vi rekner med å få mange flere barn innskrevet, ettersom skolen starter 28 apr. Idag er det grunntreningsdagen, dvs. trening uten ball, altså kondisjonstrening o.l. Jeg og Johan blir med den eldste gruppen på intervalltreningen. Dog det vi ikke hadde fått med oss var hvor lenge denne skulle holde på, så vi kjørte like gjerne en intensitet på 95%. Tror temperaturen i skyggen var rundt 38 grader, våger ikke å tenke på hva den var i solen.. Men for å gjøre historien kort, det som skjedde var at eg etter omtrent 12 drag over banen hang over ett rekkverk og spydde. Eg var så syyykt dårlig. Johan klarte seg ganske greit egentli, sjøl om han også var merkbart sleten. Johan er typen som liker godt å vinne og gav meg følggende replikk etterpå: " jeg liker at folk må spy når de prøver å følge etter meg"... jajamensann. Man skal oppleve mye.
Hver mandag er det voluntørkveld. Da samles vi hos en misjonærfamilie og enten snakker om våre opplevelser(gode og dårlige) i uken som var, eller så har vi temakvelder(fattigdom etc.). Idag var det ingen av delene, det var nemlig duket for aktivitetskveld. Og jeg fikk min revansje mot Johan. Det ble 2ganger knus i staffettleken, og jeg gikk vell ganske greit av med seieren i allemotalle kanonball:-)
Jeg og Johan er også så heldige at vi har tilgang på videokanonen, elle det har vell alle voluntører, men det er bare rommet vårt som er perfekt for visning. Uansett, vi snurrer hvertfall Matrix før la oss den kvelden. Noe som egentli har skjedd ganske ofte her på rom nr. 10:-)
Tirsdag:
Jeg dro alene av sted til bloque 17. Her hadde jeg også treningen alene (noe som passet meg finfint), siden Felix(trener) hadde møte med foreldrene til barna. Jeg er forresten på bloque 17 hver tirsdag og torsdag, og har da de minste barna(fra 5-8). Det som er ekstra gøy med å ha de minste er at også mødrene kommer på treningen(så og si alle barna blir følgt av moren, men det finnes unntak). De lager litt ekstra god stemning rundt treningen, og det er merkbart at barna ønsker å imponere foreldrene. Dog var dette en trening, hvor jeg måtte skrike mye, og blåse mye i min fløyte. Det blir fort litt barnehage, vanskeli å få alle til å høre etter. Særlig ett av barna, som til vanlig er vanskelig og liker å gjøre hva han selv vil, var ekstra vanskelig idag. Mye surmuling om det aller meste. Problemet er at denne surmuligen fort smitter over på de andre. Så da han for 10 gangen ikke gjorde som jeg sa, gav jeg ham ett ultimatum, "du går hjem, eller så blir du her og gjør som jeg sier"... Tanken var da at han skulle bli og gjøre som jeg sier, men nei han velger faktisk å gå hjem.. Utrolig nok... Eller det var hvertfall det han ville jeg skulle tro, for da jeg roper han tilbake igjen, kommer han springende tilbake igjen...hehe.. Men foruten dette gikk treninge veldig bra den. Følte jeg hadde ganske grei kontroll. Det skal også være sagt at det absolutt er forstålig at barna ikke hører 100% etter hva jeg sier, jeg er tross alt mer kompis enn trener til vanlig når det er trener Felix som har kontroll.
På kvelden dro vi fotballvoluntører sammen med misjonær Kjetil til misjonær Oddvar, det for å snakke litt rundt hvordan det går på banen, for å diskutere litt hva som skjer fremover, og viktigst av alt kom vi for å KOOOSE oss:-) Oddvar serverte pannekaker med bacon..sweeet.. Og jeg fikk god traktekaffe (jeg har forsåvidt vært ganske bortkjemt de siste mnd på kaffefronten, siden mine søstre tok med masse kaffe til meg fra min altfor snille foreldre:-)
Da vi kommer hjem har slettes ikke jeg og Johan tenkt å sove, vi er jo mitt i en triologi, dermed var det duket for Matrix 2.
Onsdag:
Nok en gang reiste vi til Oddvar, men denne gang for å se Champions League kampen mellom ManU og Barcelona. Kampen var kjedelig og ente 0-0. Men hva gjør vell det i godt selskap( Kjetil, Oddvar, Johan og meg).
På rom 10 avsluttes også matrixtriologien denne kvelden :-)
Jeg reste tidli til D-miro kontoret i Nord (Flor de bastion), var der i 8 tiden. Der gikk jeg som alltid direkte inn på kontoret til Elisabeth, fikk meg en go kopp med kaffe og slo av en prat. Deretter gikk jeg opp i andre etasje, for å hilse på lånekonsulentene(omtrent 10 stykker). Jeg spør dem hvor mange kunder de skal besøke og om kundene er nye eller gamle. Da slipper jeg å få "bomturer", dvs at jeg ikke får ett intervju. Lånekonsulentene har som regel litt forskjellige oppdrag, dvs. at de har nye kunder, gamle kunder, samt at de besøker kunder som ikke betaler. Idag ble jeg med Luis på hans motorsykkel, noe jeg setter pris på. Det er alltid gøy å være med Luis på motorsykkelen i slummen. Han hadde idag en lang liste av besøk, så det ble ikke mye lunsj på kontoret idag. Vi var faktisk ute i sonen nesten 6 timer(noe som er lenge i stekende sol). Vi hadde nok nærmere 15 besøk. Det var kunder av alle varianter. Desverre fikk jeg bare intervjuet 3 stk, siden det var mye besøk til kunder som ikke betaler, samt en del nye kunder. Men 3 stykk var det beste jeg kunne få idag. Jeg har uansett fått møtt mange nye mennesker og sett utrolig mye.Torsdag:
Nok en gang reiser jeg til bloque 17, for å trene småtassene. Jeg er såpass kjent i slummen at jeg ikke på noe måte føler meg utrygg. Det er som å gå fra Fiskå bedehus til Bjødnåsen, bare det er på en ekstrem varm sommerdag. Her roper barna navnet mitt fra alle kanter og møter meg for å hilse på meg. Det er en like fantastisk følelse hver gang, og det er virkelig da jeg innser hvor viktig dette arbeidet er.
Idag har jeg riktig nok ikke hovedansvaret, det har "profesor Felix", jeg fungerer mer som motivatoren; når de sier; "det er ikker mulig"... så sier jeg: "jo det er mulig å skyte ballen i en ganske rett linje slik at den havner hos lagkameraten din innenfor en radius på en meter"... Så smiler jeg og klapper dem på skulderen, og viser dem at tåskudd ikke alltid er vegen å gå, selv om det ofte er fristende. Jada, de lærer etterhvert.
Kommer hjem fra trening for så å dra med Jose(sjefen på casa alianza) for å spille fotball med kompisene fra kirken hans. Åååå tenker du kanskje, de er kirkekamerater av Jose, da spiller de sikkert fint, slik at Trond slipper å bli skadet. Fin tanke, men den stemmer så absoulutt ikke. De spiller som de fleste ecuadorianere, sykt rått, river deg i trøyen slik at den deler seg i to er feks. akseptert. Samtlige er også særdeles dårlige tapere. Idag kan det ha vært at Jeg og Johan mistet litt hode, og gikk litt ekstra hardt i taklingene, men en plass går hvertfall grensen av hva jeg aksepterer. Men selvsagt er det alltid best å være ydmyk kjære leser:-) Derfor var det godt å ha med Kjetil(misjonær), en mann som ikke lar seg vippe av pinnen med det første. Han gav meg ett tydelig tegn på at jeg kansje burde roe ned spillet ett par hakk, etter at jeg kansje hadde brukt vell mye energi i en takling. Ofte vanskelig å tenke rasjonelt når man er på fotballbanen. Så vi godtok å bli revne i trøyene og sparket i leggene. Om vi vant? Ja samtlige kamper utenom en:-)
Da vi kommer hjem i nitiden, lager jeg maiskolber til meg og Johan. Jeg måtte egentli det, etter det måltidet jeg hadde servert Johan tidligere på dagen.. hehe.. Det er ikke mye mat vi lager her nede, jeg velger å la det være min unnskyldning:-) For det måltidet smakte helt forferdeli! Måltidet skulle være enkelt nok i seg selv å lage, Pasta, tomatpure og pølser. Men ett sted i prosessen gikk det galt. Dog var pastaen bra kokt i det minste:-) Resten av kvelden sitter vi en gjeng voluntører og vurderer om vi skal spille kort eller ikke.
Fredag:
Idag var det D-miro, jeg reiser til hovedkontoret i sør. Det er en god halvtimes busstur fra Los Seibos(hvor jeg bor). Bussturen er ingen problem, den går så fort at, har begynt å lese i boka mi på veg til og fra jobb. Meget effektiv måte for å gjøre en busstur betraktelig gøyere og raskere. Idag hadde jeg en kontordag. Det jeg da først gjør er å gå opp i andre etasje, får meg en kopp kaffe, flørter litt med kontordamene, før jeg vender snuten ned i første etasje og hilser på lånekonsulenten og ønsker dem en fin dag i sonene. Jeg går opp igjen i andreetasje, fyller på ny opp kaffekoppen, før jeg går opp i tredjeetasje for å hente pcen, går så ned på kontoret i andre etasje og skriver inn de ulike intervjuene av de ulike klientene på pcen... Henger du med?? Forstår hvis du ikke gjør det.. Gå å hent deg en kaffe kjære venn:) Jeg skal vente på deg...... Ahora estamos listos? Si o No? Muy bien...
I 1 tida er det tid for lunsj på terrassen i 3 etasje. Her serveres en suppetallerk samt en tallerk med ris, saus og kjøtt/fisk. Alltid go mat, og jeg blir alltid stappmett. Det kan dog diskuteres om det er sunt å spise få og store måltider som Ecuadorianerene helst gjør... Men den gidder jeg ikke ta nå... Idag satt jeg under største delen av lusjen og pratet Hai og slanger med Roberto og Nanfrev(lånekonsulenter). Fikk info om at det hadde vært tilfeller av haiangrep ved kysten av Ecuador, men det er høyst uvanlig. Den farlig haien man finner er Tiger-haien, og den holder segg for det meste i nord. De fortalte meg også om en tysker som hadde blitt spist av an anaconda for en tid tilbake, han var vist fotograf. Han hadde blitt funnet av en gjeng indianere inni nevnt anaconda 3 dager senere... Hvertfall, jeg venner tilbake till kontoret etter lunsj og fullfører hva jeg hadde startet tidligere på dagen. Er hjemme på Casa i 4 tiden.
Hjemme er flere av voluntørene allerede igang med å lage måltidet til festen vi skal ha senere på kvelden. Det er både avskjedsfest for noen av voluntørene som snart reiser, samt at det er bursdagsfest for Kristina som fyller året idag, hele 20 år. Middagen var nydelig den, WOK! mmmm.. Og med Kristian og Ingeborg som toastmastere kunne det ikke gå galt. Det gjorde det ikke heller. Det ble kjørt flere leker underveis som holdt oss publikumere i humør. Jeg fikk til og med være med på en sanglek. Og for alle dere som kjenner meg litt, vet dere, eller hvertfall kan tenke dere at jeg verken er noen Bjørn Eidsvåg eller Kurt Nilsen... Hehe.. Underholdene ble det altså:-) Eirik(voluntør) vant forresten glatt med sine fotballsanger.
Kvelden ble avsluttet med oppvask.
Ha en vakker dag/kveld hjemme i Norge. Nå er det heller ikke lenge til før vi sees igjen!
Guds fred
