Kjære venner, her er jeg igjen:-) Hvor koselig er ikke det?? Første April idag, jajamensann. Dog er det (heldigvis) ikke vanlig med "aprilsnarr", så det har forsåvidt gått ganske rolig for seg.
Vore på fotballbanen idag, bloque 17, spilt og lekt litt fotball, samt at eg faktisk tok med meg D-miro jobben. Er en del kunder rundt fotballbanen, så eg intervjua like greit en av de etter trening. Jose som han heter, bor rett ved fotballbanen, jeg trener faktisk også hans lovende sønn Roberto. Han har en liten butikk, som han har startet ved hjelp av lånet i D-miro. Han er såpass fattig at han ikke kan ha individuelt lånn, så dermed har han ett såkalt gruppelån, som eg har meget sansen for. Han er med i en gruppe på 5 personer, som hver garanterer for hverandre. I hver gruppe er det en koordinator, som har ansvaret for å betale inn hver mnd. Det er også hos koordinatoren lånegruppen møtes for å betale, samt diskutere ulike saker og ting relatert til småbedriftene de har. Jose og kona Luise solgte før DVD plater, og hadde en fortjeneste på 5-8 dollar dagen. Han fortalte meg at det var ofte de ikke hadde råd til alle måltidene, slik at det ofte bare ble Lunsj og en liten kvelds. En vanlig familie i slumen trenger omtrent 8 dollar dagen til mat, men itillegg kommer uforutsette utgifter som legebesøk o.l. Samt at mange betaler måndlige beløp på huset. Så da kan man forstå at 5 dollar dagen ikke akkuratt strekker helt til. Jose kunne ikke takke nok for lånet i D-miro. For det er ofte kapitalmangel som er problemet blandt de fattige, ikke evne og vilje(det har vi utrolig mange eksempler på i D-miro). Idag har foreksempel min kamerat Jose ett daglig salg som ligger mellom 40-80 dollar. Av dette er rundt 30-40 % overskudd. Det skal ikke mye hoderegning til for at du min kjære venn kan finne ut at Jose sinn økonomi er betrakteli forbedret. Overskuddet har også gitt ham 2 nye kjøleskap, ny seng og stereoannlegg. Han har vært kunde i ett år, og ser positivt på fremtiden. En drøm er å få ett bedre hus forteller han meg(i dag er huset i bambus), slik at barna kan bo slik de fortjener. Samt håper han å kunne sende barna på universitet når den tid kommer(begge er idag i ungdomsskole). Jeg er ikke i det minste i tvil om at Jose ved hjelp av lånene i D-miro vil oppfylle sine drømmer :-)
Mye har skjedd siden sist. Eg har vore på tur med Kristian og Ragnhild til Cajas, som er en nasjonalpark nær byen Cuenca. Her har vi opplevd storslott natur i en høyde på 4000 meter. HERLIG. Du spør meg om høyden merkes????? Jepp, så absolutt. Kjente diffinitivt trykket i hode. Men takket være IBUX klarte eg meg ganske bra:-) Ibux er visstnok blodfortynnende, noe som hjelper i høyden! Var her i påskehelga, fra torsdag til søndag. Gikk da tur på fredag, lørdag og søndag. Herlig å komme seg vekk fra Guayaquils mas, og den forrurensende lufta. Minnet ganske bra om Norge faktisk. Dog må det sies at andesfjellene er noe mer mektigere en de fjellene man finner i norge.
Helga som var nå stakk vi til Surfebyen Montanita. Her fekk eg nok en gang lærepeng om at surfing er vanskelig. Men det er også utrolig gøy. Så har også havet en herlig temperatur, kan bade og bade uten at kroppen blir en anelse kald. Ingen tegn til hvite fingre! Dette appellerer vell spessielt til meg..hehe..
Søndag kjørte vi gutta til Salinas, hvor det ble vannscooter samt fotballspilling på stranda. En meget suksessrik helg. Dog ble det lite søvn. Natta lørdag til søndag i Montanita ble ett helt kvartal holdt våkent av en bryllupsfest som varte til klokken syv neste morgen. JIPPI. Jeg var ikke mindre irritert da jeg kravlet ut av senga i halv 9 tida. Men men, etter en kopp kaffe så smiler jo alltid livet:-) hehe
Igår var vi voluntører i den ene samarbeidskirkene for å være med på gudstjenesten. STORT. Her var det både sang og diverse. fra oss voluntører. Det slo bra ann i forsamlingen. Dette er forresten en kirke som jeg har vore med å hatt ungdomsarbeid i, så jeg kjent en del av folka som var der. Alltid gøy å treffe gamle kjente:-) Det skal sies at det ikke funket med ungdomsarbeid her, rett og slett grunnet mangel på ungdommer. Men dette var heldigvis på bedringens vei nå. Så dette viktige arbeidet kan nok om litt startes opp igjen. Vi fikk oppleve ett fantastisk gitarspill fra en gammel traver(tror ikke han traff på en tone), samt en ikke mye bedre sangprestasjon. Men allikevell hvor falskt det måtte være, så tror jeg at vi har noe å lære av denne frimodigheten .
Håper du har hatt en fin påsken hjemme, og at du kommer til å nyte den tiden som nå kommer, med varmere klima og annet som måtte høre våren til.
Hjartelig hilsen din kjære venn i Ecuador:-)
