Hei hei mine kjære kjære venner:-) Det e på tide at eg skrive ett lide innlegg t dokk. Begynne å ble nesten ein mnd. siden eg har gjordt nettopp det. Det er isje sånn eg vil det skal være, tro meg:-) Men sånn ble det nå, og hva kan vesle meg gjøre med det nå?? Jajamensaann.. Stadig forlater folk meg på Casa Alianza, til og med min gode kompis Knut har nå valgt å reise hjem! Eg tar av meg hatten for den jobben han har gjordt i "Florin de Bastion"(slummen). Respekt!!
Jadda, elles har eg vore så heldi å hatt mine fantastiske søstre på besøk:) Det har virkelig vært ett velsignet besøk på så mange måter. Tror de så absolutt skal være fornøyde. Første uken hadde vi her i Guayaquil hvor jeg arbeider. De fikk både vært med meg en dag på jobb på fotballbanen samt en dag i D-miro, samtidig med at vi var med to voluntører som fortiden er engelsklærere på en ferieskole. I tillegg hadde de en dag der de ble vist rundt på flere av prosjekten til misjonsalliansen av misjonæren Astrid.
Etter alle disse dagene med masse inntrykk i slummen, drog vi til hovudstaden Quito. Her tok vi "el teleferiqo", som er en... ja hva kaller vi det på norsk da... Taubane? Ja uanz. Den går hvertfall opp til ett fjell som ligger 4000 meter over havet. Men turen vår var neimen ikke ferdi der, vi valgte å fortsete verden oppover på hesteryggen, vi nådde 4500 meter da Anita og Bodil fikk høydesyke, og vi måtte returnere...Neida de fikk ikke det! Vi returnerte av den enkle grunn at veien videre var for dårlig. Hadde vi tatt denne turen i juni/juli kunne vi nemlig komt oss opp til 4680 meter (Pichincha heter det fjellet/vulkanen). Merket forresten ikke noe til høyden på hesteryggen, det var først når vi gikk av hestene og gikk litt selv at vi fikk kjenne på høyden. Eg hadde forresten sinnsykt go kontroll på hesteryggen. Min første tur, og eg knuste mine to søstre når det gjaldt å kontrollere hesten. "Dere må vise hvem som er sjefen, dra hardt i tøylene jenter!!" Nei eg må innrømma at eg til tider selv isje hadde 100% kontroll. Plutselig drog kvar av våre hester i forsjellige retningar, og guiden måtte løpe som gal for å samle oss igjen.. Morsomt!!
Dagen etter tok vi oss en 6 timer lang busstur, fot å ende opp i dypeste JUNGELEN!! uhhuuu. Vi booket inn på et finfint hostell i jungelbyen TENA(ca. 10000 innbyggere). Tena er veldi kjent for rafting/kayak. Jeg kan lese opp fra Lonely Planet: "Packed witth rivers and mountains, Ecuador is a white-water Paradise and Tena is the capital." Vi gjorde ingen av delene, hehe, vi var her for å finne Tarzan og hans venner!
Han fant vi da også, men han het ikke Tarzan, han het Jorge og var Guide! Han tok oss med i Primærjungelen, hvor vi både fikk sett ulike blomar, trær og frukte, slange, kolibrifugl, bøttevis av flaggermus, smake på pissemaur(jeg siterer Anita: " mmmmm de smaker jo godt, som sitron, gi meg mer!!"), flyte ned en elv på bilringer, samt besøke ett indianersamfunn. Kvelden ble avsluttet med en nydelig middag, hvor vi hadde panoramautsikt over Jungelen.
Vi returnerer til Quito etter to netter. Det som nå sto på programmet var å bli fraktet med bil opp til ett eller annet fjell jeg ikke husker navnet på... var på 4100 m.o.h. Og hadde utskikk til den snødekte vulkanen Anitisana(5753 m.o.h). Det var en herlig tur, hvor vi fikk sett masse av fjellheimen til Ecuador. I avstan la vi bak oss nesten 7 mil denne dagen. Men det skal nevnes at 6,97 av disse var i nedoverbakke:)
Vi hadde en mellomstopp i Papallacta, som er ecuadors største varmtvannskilde. Der koste vi oss en go stund, før vi kledde oss opp igjen for å sykle ned andre siden av fjellet. Vi var alle enige i at denne turen var meget NICE!!
Vell hjemme i Guayaquil er vi på Fredag. Det ble litt avslapping på Casa Alianza, hvor Anita og Bodil fikk kjenne på hvordan en voluntør har det på fritiden... Rimelig Bra tror jeg konklusjonen deres er... Skal også nevnes at flere av voluntørene nå i ettertid har nevnt at de følte at mine søstre var en del av voluntørgjengen.. Det er ikke verst å få til på ett par dager!! Lørdag fikk de med seg ett sjikkeli ecuadoriansk selskap hos min spansklærer Lily som ble 36. Tror det på det meste var 30 stykk i hennes ganske så lille hus. Søndag drog vi til Playas, som ligger 1,5 timer fra Guayaquil. Her fikk vi såpass bra vær at eg faktisk blei brent.Sliter den dag i dag fortsatt med litt flass i tryne...Men det var verdt det!! Så absolutt!! Der er noe med å bade i stillehavet. Bodil kjøpte seg til og med en badering, som hun surfet på bølgene med. Surferene ble regelrett satt ut av Bodils 360`er. Jadda. Og ikke nok med alt dette, dagen før avreise fikk de med seg festen som vi voluntører lagte til Misjonærene. Det ble en stor fest, hvor stort sett misjonærene tok seg av underholdningen!!
Jess... Då var du litt oppdatert.. Kan forresten nevne at eg igår hadde ein forferdeli opplevelse på fotballbanen. Blei angrepet av en illlsint hund! Den var så sint den.. Okay den bet ikke.. Men eg var ganske så sikker på at den skulle gjøre det. Har hatt ganske så mange opplevelser med sinte hunder her nede, men ingen som denne. Hadde sjikkeli skjelven etterpå! Stakkar meg! hehe.. Det går greit altså. Var på banen igjen idag. Imårå er det D-miro! Gleder meg:-)
En Go klem fra meg til deg kjære leser!
Gå i fred og tjen Herren med GLEDE!!!
