Hola kjære kjære dere der hjemme i kalde Norge:-) Hvor kaldt er det egentlig nå? Er det sånn du gruer deg til å sette deg i bilen om morgenen, eller er det faktisk så gale at du må jobbe veldig med deg selv for å komme deg ut av sengen? Jajamensann.. Du slipper hvertfall flygende kakkelakker og ett tusentalls mygg som gjør sitt beste for å ødlegge en hellig natt. Da er det godt å ha Johan i sengen ved siden, som gjerne ofrer sin egen nattesøvn for å beskytte kongen (som er meg). Det er klart, noen fordeler skal en gammel ringrev av en vollontør ha...jajamensann..
Fortsatt er eg i D-miro, og trives veldig bra der. Har denne uken begynt å intervjue lånekunder. Skal isje legga sjul på at det er utfordrane nok i seg selv. Spørsmålå er vell forsåvidt enkle og greie nok dei, dog kan det ver ein utfordring å tolka svarå. Det er nemlig sånn at når du spør en ecuadorianer om noe på spansk, så regner han med at du kan flytende spansk. Heller ikke nytter det å spør om de kan snakke litt langsommere. Enten kan du spansk eller kan du ikke spansk. For dem er det vanskelig å forstå at du kunn forstår halvparten. Jadda. Men det har egentlig gått over all forventning bra. Av og til må eg klyba meg sjøl i armen for å ver sikker på at eg e 100 prosent våken... For det er litt av ett eventyr eg får ver med på. Her i forrige vega var eg på kontoret i nord (Paraiso), der fekk eg ver med rundt på motorsykkel rundt om i slummen. Det var først da det gjekk opp for meg hvor sinnsyk stor slummen er her nede. Den strekker seg mil på mil utover. Og midt i denne kjører jeg og Luis rundt på vår motorsykkel, og besøker klienter. Vegene kan vell knapt kallas veger, det er sørpe.. Flere ganger har jeg tenkt "nå faller vi", men Luis har til nå hatt kontroll. Har vert tilfeller der eg har hoppt av i fart, men det er bare gøy med litt action.. Det er gøy å kjøre motorsykkel, men enda gøyere er det å komme frem til lånekundene, og få komme på besøk til dem. Jeg får virkelig oppleve koss det er å leve her nede i slummen. Det er en tøff hverdag for mange, og en kamp fra dag til dag. Allikevell er ikke mye annet enn smil som møter oss. For lånet de har får gjennom D-miro har hjelpt dem opp fra fattigdommen, og de aller fleste ser veldig lyst på fremtiden. Det mest fantastiske er å se den viljen det er i disse folkå. De vil virkelig skaffe seg ett bedre liv, både for seg selv og for sine familier.
Elles i ecuador går det meget bra! Me har hatt oss ei helg i Puerto Lopez.. Der var både gamle og nye vollontørar til stede. Me var vell 18 mann totalt. Det blei en suksessfull tur, selv om lørdagen stort sett var preget av regn. Søndagen reddet oss værmessig, slik at de nye vollontørene både fikk oppleve strålende sol, og bading i stillehavet. Noen ble vell kanskje en smule ivrige etter å slikke sol. Kristian fungerer nå som vår egen lille sol her på casa alianza. Han ble vell nesten forbrent stakkar... Elles har dei nye vollontørane møtt litt motstand de første dagene her nede:
http://www.lamitad.no/pages/lamitad_side.aspx?nr=3422
Les det du så bler du oppdatert om ulykkesfuglene.
Okay kjære deg, du får kosa deg videre i kalde norge.
Bamseklem fra Ecuador
