Heeeeeeii:-) Ja du trenge isje sei det, eg vett det har vert få innlegg, og at eg har beklagt for det før. Så då tenke du at det bare e teit å beklaga seg ein gang til, men det har eg altså tenkt å gjer. BEKLAGE BEKLAGE BEKLAGE. EG skæ sjerpa meg..
AAAaahhhh, det var godt å få det av skuldrene.. Jepp nå sitte eg her i en ny sofa(go og myk) på casa alianza og koser meg med min daglige BONICE (vannis) og digger litt Bo kaspers orkester mens eg skal oppdatere deg litt om mitt liv her nede. Kan foresten fortella at eg nettopp hilste på Jonas, som er den siste vollontøren denne høsten. Nå er vi 4 mann på 15 kvadratmeter, men vi klager ikke vi. "Fina veret strage veien", er det isje det mann skal si?:) Eg e foresten også ganske fornøyd for øyeblikket, har skrevet og levert min oppgave i REL 114(jegg tar KRL på høyskolen i volda). Det var deili, en fantastisk dårlig oppgave, som ikke svarer på spørsmålet i det hele tatt, men latet som om jeg hadde peiling allikevell. JAjamensann, eg seie som min kjære far pleier å sei det; "det kan fort gå godt" :-)
Har vært litt mye overskyet nå de siste to ukene, det er jo litt trist.. Men temperaturen er jo deili og behagelig, så det går greit asså, du skal isje bekymre deg for det! Livet går sinn vante gang på jobb, storkoser meg på fotballbanen. Dog skal det sies at det er slitsomt til tider. Du bør ver 100 % opplagt når du er på jobb, er du ikke det blir det fort en dårlig dag på jobb. Bare det å snakke spansk og høre kun spansk er slitsomt nok i seg selv. Er du litt trøtt, blir du fort stående som en idiot, du hører spansk, men har ikke energi til å følge med, da plukker du ikke opp ett eneste ord, resultatet blir at du svarer "si si" til alt. Det er ikke bra i lengden.. Plutselig har du lovt mer enn du kan holde.. Foreksempel da vi lovte trenerene å ha på oss rød tskjorte neste dag uten at vi selv visste vi hadde lovt det. Vi kom selvsagt ikke med rød tskjorte neste dag; " men dere sa jo dere skulle komme med røde skjorter, hvorfor har dere ikke det?" ehhhh no entiendo(forstår ikke) er ett ganske safe svar i ett slikt tilfelle... Du lærer fort triksene:-)
Eg må jo ta med at me var i selskap hos Cecilie (hun damen jeg skrev om som vi var hos i nærheten av fotballbanen). Hu fylt 40 år, og det var en selvfølge at vi fotballvollontører og trenere ble invitert. Alt i alt en fantastisk kveld, med go mat, salsa, og dype samtaler på spansk.. Eg skal hive inn noen bilder, og heller skrive litt mer på de..
Elles var vi forrige helg(8 av vollontørene) i indianerlandsbyen Canar. Det var en deili avkobling fra storbyen Guayaquil. Her får du oppleve indianerfolket, samt ein fantastiske natur. Det skal sies at Canar er litt som en spøkelsesby. Masse forlatte hus, og lite folk i gatene. Vi traff en lokal innfødt som fylte oss litt rundt i byen. Jeg spurte hva de gjorde på fritiden i Canar. Svaret var litt deprimerende, de gjorde ingen ting. Satt stort sett hjemme i husene sine. Du kunne velge å bli en råner, og kjøre rundt og rundt den 50 kvadratmeter store parken i sentrum, men det var ikke ett fristende alternativ. Eg kunne forstå hvorfor.. Elles må eg sei at det var sykt kaldt. Byen ligger 3000 m.o.h. og det er 7-8 grader.. Du tenker kansje at det ikke er kaldt, og at nå må eg kjerpa meg, slik syting skal ikke komme fra en viking. Men prøv nå å forstå med kjære venn, me gjekk fra 30 grader i skyggen til 7 grader. Klart at eg var i sjokk. Totalt handlingslammet, og utilfredse var vi da vi gikk ut av busse. Savnet etter guayaquil var sterkt. Hodepine hadde vi også grunnet høyden. Nei, som du hører, vi hadde det slettes ikke bra.! Men etter litt tid fikk vi summet oss, og vi fikk oppleve roen, den frisk lufta, den flotte naturen og indianere. Det var verdt det. Canar ble en suksessfull tur. Skal også legge ut litt bilder fra turen, og forklare litt der også..
Nei nå har eg visst skrevet mye igjen.. Eg må stikka på jobb..
Men fortvil ikke kjære leser!
Forsettelse vil følge.....
Foresten var eg ukens vollontør sist uke..
Kjekk ut www.lamitad.no så finner du meg nok..
Klem
