Etter noen benflyvende dager i bangkok lot jeg meg til slutt friste..Apostlenes hester, til tross for sin yrkestittel som svorne asfaltgjengere, virket klar en anseelig mengde gylne sandkorn, lett havsalt og rekreasjon for å opprettholde sin magiske evne til forflytting!
Omlag 22 mil sorvest for bangkok, i "Prachuap Khiri Khan provinsen" ligger Hua Hin. Etter at tidligere kong Rama i 1926 visseligen lot bygge en kongelig ferieresidens i denne tidligere så idylliske fiskebyen, har thaier betraktet dette som en ferieby av ypperste klasse..."Er det godt nok for kongen, er det visseligen godt nok for oss"!! Sigende er byen fremdeles feriested for dagens kongefamilie, noe byen vet å profilere ved enhver gjeldende anledning! jeg var skeptisk, men lankene ville ha sitt, jeg bestemte meg for å ta sjansen!
Bussen startet med et bykst fra terminalen, og en stemme langt inni huet fortalte meg straks at den annonserte tiden på tre timer neppe kom til å holde stikk. Dette hadde jeg fryktet allerede ved billetthandelen. Stemmer skal man absolutt ikke kimse av, ei heller magefølelse. En time etter avgang var vi fremdeles ikke ut av bangkok by...Bussen stoppa oftere enn en asiatisk "lolex", og jeg visste straks at den bedritne thaimalayen som solge meg billetten, hadde jugd meg rett opp i trynet hva angikk tidslengde for turen..Dette var en vanlig rutebuss til Hua Hin, dvs hundredeogtreognitti stopp = ikke noen ekspress! hadde jeg ikke hadd gemytt likt "Mahatma Gandhi"(foruten noen ellers opplagt sammenligning) kunne sjansen for en boots "langt opp et visst sted" ha blitt et alvorlig faktum for vedkommede! Jeg tenkte imidlertid at jeg har all verdens tid, null stress, jeg skal faktisk nyte turen, utsikten og veien mot destinasjonen...hadde det ikke vært for at tassen bak rattet var av det det snakkesalige slaget, med utestemme, kunne nok turen blitt ganske så streit den. Typen var nemlig virkelig i storform denne dagen, der han tutet, jabbet ustanselig på inn og utpust, blinket som besatt og hylte thaigloser- alt mens han betjente rattet..jeg ble smertelig usikker på hva denne kroppen hadde inntatt til frokost, at det var de sedvanelige thainudlene som jeg kjenner godt utelukket jeg imidlertid sporenstreks- Ingen blir slik av nudler, ikke engang de med ekstra chili fremskaper en slik vill karakter! Hadde jeg kunne se inn i de smale øynene til skurken, ville jeg tippet at de var av det selvlysende fluoriserende slaget, antagelig mest egnet til raveparty. 4timer og 45 minutt senere- ankomst Hua Hin- i forrykende regn.
Etter innsjekk, deilig dusj samt rekognosering av farvannet, var saken klar...Jeg beveget kroppen taktfast mot et moro lite etablissement, situert utendørs. Jeg hadde allerede i en tuc tuc sett meg ut dette lune stedet ved ankomst bydelen...Ikke ulik en tropisk hage lurte dette stedet smilende bak mange av de andre mer opplagte alternativene i området...Tanken på noen iskalde gullbrus( type singha) i en litt tropisk setting virket forlokkende som djevelen- og kvelden var fremdeles pur ung. Underveis forsto jeg at det skjedde ett og annet spesielt ved stedet..jeg ble ved inngangen tatt imot av betjening( med et meget fordelaktivt utseende) som fortalte at denne kvelden var avsatt til et bursdagsselskap- med karaokemaskin..KARAOKEMASKIN!! Jeg erindret sporenstreks, fritt fra hukommelsen, noen meget fuktige og moro kvelder jeg hadde opplevd ved min tidligere visitt i asia, som inkluderte en slik liten vidundermaskin( og mitt eminente reiseselskap mr. soi cowboy), uten at noen dataljer skal lekke ut fra min side..kremt..vel..Om det var mitt resolutte smil eller ren sjarm vet jeg ikke, men jeg ble alikevel umiddelbart bedt inn for noen forfriskninger- som viste seg mer forfriskende enn hva jeg kunne tenkt!
3 Singha senere ble isen brutt av noen utrolig kraftige smell i lokalet! En av gjestene hadde( for meg) i smug fisket frem en revolver fra den sorte rumpetaska si og trykket infernalsk på avtrekkeren i retning himmelen- akkopagnert av hyl som kunne fått selveste geronimo til å slå full retrett..! En kjapp titt i lokalet tilsa heldigvis at dette var et ventet stunt, ingen var skutt- det var utrolig nok bare en liten ekstra hilsen til bursdagsbarnet ...puuh...Hurra! (Respekten for små thaier med sort rumpetaske steg med dette et tjuetalls knepp!) Senere skulle jeg faktisk erfare at en god del av bursdagsgjestene var politifolk, utstyrt med pistol,og at stuntet var tilsvarende avklart med gjeldende myndighet, jeg ble nemlig invitert bort for aa bli bedre kjent med festdeltagerne- kremt...jeg sa ikke nei!
Jeg ble raskt kjent med gjengen som faktisk viste seg visitten verdig- makan te blide og gjestmilde thaier skal man lete lenge etter..for å si det slik, kvelden ble en eneste lang kontakskapende, billig, og meget trivelig festivitas som varte helt til fuglene startet sin morgensang !
Dagen etter var strand tema og bena fikk endelig skyllt seg litt i saltvannet... Stranda i Hua hin( ikke ulik byen) er forresten ikke mer enn middels stor, delikat, eller spesiellt attraktiv. Men skulle behovet kun tilsvare litt deilig vandring i havkanten, er den absolutt brukbar. I regntiden blomstrer manetene opp som sopp, og noen sorter av slaget kan faktisk forvolde en del skade om du skulle komme borti dem( jfr blemmer). Fete plakater i strandkanten informerer deg meget tydelig om dette fenomen, uten at det virket plage de få badelysne av den grunn.
Senere samme ettermiddag ble det blant annet unnagjort en scootertur opp til klosteret "Khao Chong Krachok", en helt streit, og antagelig byens eneste severdighet, som ligger på en høyde nord i byen. Her holder de oxo et tjuetalls lekende apekatter som sniker rundt og nasker til seg det du tilfeldigvis skulle ha liggende litt for lett tilgjengelig. Er du i den spandable mooden kan du kjøpe dem litt deilig apesnacks(sessongens friske frukt)og fore de nusselige skapningene up close & personal- overskuddet går forresten til drift av klosteret.
Til Hua Hin kommer gjerne horder av ferieklare thaier for å vade sine spinkle gulbrune asiatiske ankler i siambuktas salte vann- med kongefamiliens residens vel i minnet! For ikke å glemme resten av gjengen da- vaskeekte, blekfete, charterelskende europeere og amerikanere som har booket seg inn på overprisede hotellresorts-for litt good old "R&R"... penger lenge leve! Sjarmen som fiskelandsby er desverre loslitt for mange hotellresorter siden, og det eneste fiskerne ser ut til å fiske, er lommeboka rett ut av buksa di..ja-vel å merke om de ikke allerede har tatt den da! Prisnivået på mat, taxi, hospitering mm er omtrent det doble/triple av hva du betaler i en by som bangkok. For ta ikke feil - opplevelsesreisende valfarter til ikke hua hin, til det er det alt for dyrt, usjarmerende og turifisert. I etterpåklokskapens navn lurer jeg faktisk på hva jeg gjorde der!
