I drømmenes verden flyr jeg avsted langs trange smug, sola gliser lunefullt bak en skydekt lunefull himmel, mens matbodene dufter innbydende og byr opp til et fargefullt kulinarisk mangfold. De små ungene bader halvnakent i kulper fulle av vann.En fargerik munk rusler stilltiende forbi med sitt ærefulle ærend trygt lagret i minnet. Jeg forærer lett en kjærlighet på pinne til en av de små smilende barna på veien, nyter det takknemlige smilet fra den gule krabaten, mens jeg nyter livstilstanden- dette er faktisk det fredsommelige, pulserende og givende livet slik jeg kjenner det gjennom tre måneder på veien.. Inspirerende!
Plutselig kjenner jeg bena bli merkbart kalde, så kalde at jeg i søvne bestemmer meg for å stå opp av senga og slå av airconditionen. Jeg trekker øyelokka opp til halveis sanselig nivå og er nesten på vei ut av bingen før jeg smertelig innser at noe ikke stemmer...det er vel alt for stille, er det ikke? Om det er noe over eller under lakenet som plager meg, om det er i underbevistheten, eller om det er logikkens inntog aner jeg ikke...Noe er umiskjennelig feil! Den sedvanelige rommlingen fra airconsystemet, den evinnelige trafikkstøyen, de høylytte handlende asiatene og verdensmetropolens deilige lyder er alle smerteligen borte..-hva kan dette skyldes?
Kulda har sitt alibi..den skyldes ikke mindre enn den gjennombitende kong vinters trekk gjennom vinduet..det går opp for meg...Jeg er hjemme, i min egen by, på soverommet, i min egen seng-fytte grisen for en forbasket brutal realitetsorientering!
Den siste uka av min gudegitte permisjon fra jobben var planen ganske enkel...jeg skulle slappe av i byen over alle byer- Bangkok! Jeg tok et fly fra Kambodsjas hovedstad og inntok sjefsbyen som en emosjonelt grepet farang. Hva det er med denne byen som fører til denne sinnstilstanden aner jeg ikke, men den har imponert, inspirert og begeistret meg så mange ganger at jeg nå oppriktig talt kjenner en genuin tilknytning til stedet. Jeg hadde egentlig tenkt meg til "Banglamphoo" og stamhotellet "Rajatah", (der de forøvrig har innvilget min eminente vannkoker fri lagring og oppholdstillatelse på ubestemt tid- praise those souls). Siden flyet var forsinket og kveldsmørket allerede hadde inntatt hovedstaden, bestemte jeg meg imidlertid heller for å prøve et annet bekjentskap, hotell "miami". De har nemlig atskillig flere rom til disposisjon og med høysessong i thailand virket valget lurt. Den transsekuelle resepsjonisten var som vanlig på plass og ønsket meg hjertelig velkommen tilbake. Til tross for at det var nærmere to måneder siden forrige hospitering, var det innlysende at hun/han kjente igjen den bereiste skrotten. Et rom fritt for kakkerlakker og gulvteppe ble gjort klart til min disposisjon. Bellboyen satte sine gule lanker i friskt trav opp trappene med bagasjen på ryggen, og ordnet rommet slik at det skulle innfri forventningene. Karen var virkelig i slaget denne dagen, og etter plassering av koffert og dertil egnet tipsing( 10 norske kroner,) lurte han på om han kunne stå til annen disposisjon..hva med ei lekker såpeduftene dame? Bildegalleriet av hva man kan definere som særdeles lettkledde sylfider med høyst fordelaktig utseende kom smygende opp fra karens baklomme..." mmmm...you think beautifull.. yes...you want??" Jeg betakket meg, fortalte at jeg slett ikke var ny i byen og at jeg sikkert greide fikse meg dame selv, om dette skulle være temaet..horehus har oppriktig talt aldri vært min greie, faktisk er det få ting i verden som tilltaler meg mindre! Bellboyen gliste lurt, " but remember- ladies outside, they dont smell good like this ones- this ones shower...smell soooo goood.....I`m sure"! Han tok imidlertid avslaget med fatning, thaier er fine sånn, de går lett videre. Etter at jeg ytterligen hadde avslått lakeiens tilbud om øl, mat og vannforsyninger til kjøleskapet, forsvant han glisende ut av døra med en klar forsikring- Han stillte opp om jeg skulle behøve noe- ja faktisk hva som helst! Av en eller annen grunn hadde jeg svært stor tiltro til akkurat sistnevnte- man ordner lett hva man skulle tiltrenge i bangkok- meget lett!
Dagene gikk desverre for fort i det som jeg utvilsomt benevner som en av mine yndlingsbyer av rang! Slik blir det gjerne når man ligger ved svømmebassenget, spiser på gode restauranter, tråkker rundt på lekne markeder og nyter sene kvelder med konserter, biljard og annet som kan defineres som sosialt meningsfulle aktiviteter uten å ha klamme turister som de næreste alierte. Den siste dagen hang over meg som en skamløs sko...Å finne roen var temmelig umulig, jeg sprang rundt som en hodeløs hane( i en alt for smal binge) og absolutt intet virket riktig. Hvor mange ganger jeg var ute og inne, med dertil levering av romnøkkel vites ikke, men det var alt for mange ganger skulle jeg gitt en dypsindig tolkning av resepsjonistens blikk. Skulle eventyret virkelig være over nå...ikke en uke til, ikke tre dager, ikke en forbasket liten time? Faktumet var ufravikelig og direkte absolutt i all sin sjarmløse og brutale prakt..Både reisebekreftelsen og kontoen var rimelig samkjørte...Du er ferdig mann, du skal hjem, du er rakafant- Pakk pikk, pikkpakk og pakk deg snarest på kvegtransporten( jfr.sas) ut av smilets land!
Sjelden har himmelen i bangkok vært mørkere og sykere enn den var denne ettermiddagen. Tunge skyer gråt sine modige tårer over den regnfyllte motorveien og slo hardt mot frontruta. Det slo meg underveis at himmelen manglet en liten stjerne denne kvelden- kanskje var det nettopp fordi stjernen var sluktnet og satt i en drosje på vei ut til flyplassen(?),slik kan det faktisk noen ganger gå med stjerner når de druknes i realismens kjølige vann! Vel fremme, og etter noen dype trekk av den varme lufta utenfor inngangen var jeg stålsatt til å infinne meg for innsjekk. Vel, en ting ble rimelig fort klart- flyet var forsinket og siden det ikke kunne lette før langt ut på natta, ble jeg transportert til et meget lukseriøst hotell ved flyplassen i påvente av avreise.("Novotel hotel" om du lurte). Sånn sett fikk jeg faktisk noen ekstra timer i bangkok, til lett filosofi og hvile. Jeg ville nok, tross luksusen, selv heller vært andre steder i byen. Jeg fikk meg imidlertid en meget habil middag ved stedet, samt en meget sjarmerende suite til min dedikerte disposisjon. jeg er nok et lite luksusdyr når det kommer til at andre betaler regningen- hvem er ikke det? Dagen etter sto jeg atter på flyplassen og sjekket inn.
2 fulle og særdeles ulykkelige farangs sto i avreisehallen hengende gråtende over hver sin vakre thaidame. Snørr og tårer var trygt akkompagnert av hverande i en passe ulekker harmoni.Halvsnøvling på et språk som i beste fall kan kalles internasjonalt( trøndersk+engelsk+thai+15 halvlitere) vitnet om at livet tidvis er av det særdeles tøffe slaget..Sympatien var aldeles til stede for mitt vedkommede! Flyet var i rute og etter at sete "13a" ble funnet i rekordfart kunne jeg ikke annet enn å undre meg over hvilken fjott jeg denne gang skulle ha selskap av underveis til københavn. Det er nemlig rart hvor forbasket uheldig jeg alltid er med reisefølget når jeg reiser med fly. Som en liten kuriositet kan jeg fortelle at min eminente reisekompanjong "mr bucket" forøvrig har for vane å sette seg et helt annet sted i maskinen når vi turer rundt i verden, med det sedvanelige argumentet om at undertegnede er for bredvinget...kremt...mye kan sikkert sies om saken, og det er lite interessant i den store sammenheng..en ting er iallefall sikkert..uheldig med de kommende reisende er jeg alltid- denne gang var selvfølgelig intet unntak! 2 minutt etter tenkte tanke kommer en kjegleformet, asosial og popkornluktende feit svenske og setter seg ned med et brak. De sokkeløse og uklippede sure tærne vinket kvalmt ut i kupeen etter at vedkommede hadde slengt de slitne sandalene under setet og viste verden at fot & neglesopp er en høyst undervurdert tilstand! Den merkelige popcornlukta skyldes antagelig ikke svenskens umimotståelige trang for kino&snadder- derimot mulig en aversjon mot dusjing og personlig renhold. En ting blir med ett temmelig innlysende- flyseter, og spesielt de med 2 i bredden, er ikke laget for to karer av normal størrelse, Plasserer man en kjegleformet og en halvfet bredvinget karakter sammen- ja da sier det seg selv at suksessen ligger fler mil unna!
En videre orientering av "nabolaget" tilsynega at jeg var 1.5 meter unna "barselsavdelingen"- dvs området der man plasserer foreldre med spedbarn. Denne dagen var det 2 små nurk som startet den hjereskjærende ræmjinga allerede før avreise. I siste sekund kom det to drita og direkte nedbrutte nordmenn og satte seg rett bak oss...joda, det var selvfølgelig de samme gråtkvalte skallene jeg tidligere hadde observert hengende over thaidamer inne i terminalen. Dette lovet godt, for om jeg ikke skulle bli kvalt av den feite poppkornluktende slubberten ved siden av meg, kom jeg antagelig til å daue av fyllelukta fra de bak meg, ja om jeg ikke skulle miste hørsla av de remjende ungene først da....pest eller kolera--denne hjemturen kom til å bli lang....Og lang ble den!
Ved middag satt den ovennevnte svensken omtrent over meg og glefset i seg de seige gummiballene som spratt omkring på det nøytale serveringsbrettet slik at saus, dressing og alt det andre bedritne skvipet som denne dagen ble servert skvatt rundt ørene og på skjorta til undertegnede trønder. Det var ikke begrensninger for hvor sulten svenskekroppen var, jeg er sikker på at dersom maten hadde blitt levert med ekstra krydder hadde han krydret plastbrettet og slukt det i samme slengen! Etter middagen bøttet han i seg en drink og sluknet som ei gammel lyspære. At fyren var sovnet hersket det forøvrig ingen tvil om- det var en høylytt infernalsk snorking som fremkalte vibrering i mageregionen, både hos meg og andre. Med de ræmjende barna, snorkingen og fyllelukta bestemte jeg meg for tiltak- jeg tok hva jeg hadde.....hodetelefoner på full styrke og smakfull god varende tyggis fra asia. 11 timer senere var jeg fremme i københavn- med øresus og slitne kjever!
Hva som er verst av fyllelukt, snorking eller ræmjende småtroll på fly er sikkert en smakssak..Tanken ansporte imidlertid til, og krevde resolutt avklaring av temaet- en gang for alle! Det som iallefall er sikkert er at fyllelukt er særdeles ubehagelig i en trang flykabin, og den blir aldri bedre, kun surere for hver time som forløper etter avgang. Etter 11 timer er stanken så ille at magesekken har lyst å vrenge seg ut av bukskinnet og ut av flyet! Den helvetes snorkinga til overvektige tullinger er av en så infernalsk irriterende karakter at det kan fremfostre drapsmenn og i noen tilfeller ende med en dråpe cyanid i neseboret til ovennevnte(Jeg ville ved rettergang hevdet sinnsyk i gjerningsøyeblikket og antagelig fått fullt medhold). I løpet av mine 20 minutt med soving på flyturen er jeg sikker på at småtrollene sikkert greide å pluddre noe søtt imellom all den hjerteskjærende ræmjingen, jeg skal ikke si at det skjedde for sikkert, men muligheten ligger der. Jeg bestemte meg før tollkontrollen på kastrup- Ræmjende drittunger går av med en knapp seier! - for selv om de for det meste ikke greier holde kjeft, lar jeg tvilen komme de tiltalte til gode! De kan umulig være like irriterende som fete svensker og døddrukne nordmenn med kjærlighetssorg- iallefall er de ikke det hele døgnet- tror jeg! Med denne konklusjonen regner jeg forøvrig med at alle hatmailene fra barnefamilier er et svunnet kapittel, og at jeg atter har en høy stjerne i kretsene- dette selv etter mine noe utradisjonelle uttalelser om barneproduksjon.! Jeg legger imidlertid til for de med barn....la meg anbefale...euh..."Alicante" som feriemål...heller det enn asia....- det er jo langt nærmere- og sola skinner visst alltid ved stedet...kremt...!
Ankomst kastrup og fire timer ventetid til neste fly, hva er vel mer naturlig enn å bruke tiden til litt lettspent irritasjon? ingenting! Etter det som antagelig var min verste kontinentale flyvning noensinne, skulle det vise seg at tålmodigheten min skulle settes på ytterligende en prøve- Danske tollmyndigheter! I bangkok hadde jeg kjøpt med 2 små flasker( 0.33ltr),med henholdvis thaiwiskey og brandy, som jeg i generøsitetens navn hadde tenkt å fordele til venner ved hjemkomst gamlelandet...Selv om posen med drikkevarer var forseglet av taxfree i thailand var det ikke snakk om at jeg kunne sitte i transit i københavn med overnevnte pose slik jeg alltid har gjort(takk til osama bin laden, mullah krekar og resten av det bedritne pakket som sprer frykt og bedervelse til resten av verden- ei flaske forseglet brennevin er nå å regne som potensiellt sprengstoff). Posen skulle visselig iallfall vært sjekket inn i bagasjen! Jeg tittet på vedkommede danske tollere med øyne som antagelig var svartere enn et kuleregn når jeg fikk beskjeden... akkurat den saken kunne vise seg å bli en helvetes stor utfordring, spesielt siden man jo sjekker inn bagasjen sin før man kommer til en taxfreeavdeling...ja faktisk før man i det hele tatt kommer seg til noen som helst utenlandsavdeling, ved en hvilken som helst flyplass, uansett hvor man er i verden er det samme rutine..Ser man folk med store kofferter inne på en taxfree..nei!..hvorfor ikke.?..fordi store kofferter ikke kan tas med i flykabinen og da logisk nok selvfølgelig allerede er sjekket inn i avreisehallen før passkontrollen! Det er en grunn til at det kalles transit, og det er en grunn til at posene er plomberte av godkjente taxfrees rundt omkring i verden! Vel, jeg skal ikke si noe spesielt stygt om sikkerhetsvakter, det holder å skjelle ut dansker, og denne dansken hadde en hjelm som var tre hakk for trang, kanskje var det også derfor han jobbet på kastrup..ja ikke vet jeg! vel, etter at den drøveletende tullingen etterhvert tok poenget var alternativet klart...jeg kunne gå ut av transit, vise pass for innreise til danmark, gå ut til hovedterminalen, sjekke inn på nytt med håndbaggasje (som skulle inneholde de to flaskene mine), før jeg viste pass og boardingkort i passkontrollen og deretter atter kunne befinne meg i transit hallen! logisk? Selvfølgelig ikke!! Siden jeg ikke hadde håndbaggasje var ikke alternativet å regne for et alternativ...Problemstillingen ble dermed alt for vanskelig for danskeknekten..nei, da visste jaggu ikke han hva jeg skulle gjøre, jeg kunne jo prøve å snakke med de på innsjekk, han bare jobbet der og fulgte reglene!! En ting skal være temmelig klart....Om giljotinen hadde vært tilgjengelig hadde jeg vært lettbedt...ja jeg sier ikke mer! Jeg besinnet meg og fant ut at nå holder jeg klokelig kjeft før jeg får et noe lengre opphold på kastrup enn hva som var opprinnelig tiltenkt...Jeg kan i kveruleringens navn kunsten å trekke tomskaller langt opp av sluket, men med tanke på søvnmangelen og hvordan det påvirket mooden( og antagelig hvordan jeg pakker inn ting), samt at vedkommede sikkert kunne gjort livet rimelig surt for meg om jeg tråkka spesielt mye hardere, bestemte jeg meg for å stikke ut av transit og kaste de to flaskene i søpla utenfor flyplassen...Tanken var temmelig logisk.."ikke fanden om jeg skal sponse julebordet til danske sikkerhetsvakter(med trang hjelm) med mitt medbrakte thailanske ludium av beste merke...dermed basta"!
Flyturen etter de 4 nitriste timene på kastrup gikk helt etter planen og underveis ble filosofi i apatisk tilstand et faktum. Jeg var direkte utslitt, molefonken og motløs av en rang det er vanskelig å sette i regulær bås. Det var først under innflygning til værnes at jeg oppdaget at de moro skyformasjonene jeg hadde studert og hvilt blikket på underveis ikke var skyformasjoner...de var selvfølgelig snødekte fjelltopper....oh my god..Jeg gned meg nevneverdig mange ganger i øynene før jeg godtok faktumet! Jeg trenger sikkert ikke utbrodere for mye om hvordan det var å stikke nebbet ut i minus 4 grader, etter sammenhengende 3 måneder med gjennomsnitttemp på 28? Jeg gir dere tilliten -dere kan gjette!! Vel, Etter den søte kløe kommer den sure svie! Velkommen tilbake til gamlelandet stefan- jo takk skarru fan meg ha!
