Atter en gang skal meter og mark tilbakelegges, med alle underlige og sjarmerende karakterer man møter på sin vei - denne gang på Filippinene. Noen uker skal tilbakelegges, hey, jeg vet - det er ikke mye. Men fast jobb eller ei: reising er en livsstil, min livsstil, og jeg kommer aldri til å slutte å forflytte meg. Transitt og bevegelse er for meg synonymt med utvikling. Står jeg stille gror det fort mose på meg. Og hva er vel i grunnen mer naturlig enn et inderlig ønske om å utforske mest mulig av sin egen verden? Jeg betrakter kloden som en noe forstørret utgave av en leilighet, og det er da klart jeg tenker å gjøre meg kjent i alle dens krinker og kroker - noe annet ville da vært underlig.
Turkish Airlines får gleden av å bringe en vinterblek og sitrende fiskepinne via Istanbul til Bangkok. I Bangkokområdet planlegges et stopp på noen dager før turen går videre til "The String of Pearls". Videre flygning bookes derfra, trolig med Philippine Airlines eller annen orientalsk ørn.
Det er viktig å ha tematikken i orden, eller som Bota ville ha sagt: Intet tema - ingen tur. Det er derfor "Kaos & Karameller" som står i fokus denne gang. Bangkok og Manila gir meg garantert kaos, og ikke vil jeg bli overrasket om hardcore surfing ved Filippinenes surfehovedstad, Siargao, gir meg noen karameller.
På programmet står utforsking av Manila, lett trav gjennom Visayasregionen, før det endelige stoppested nås ved ankomst øyregionen Mindanao. Her skal der trekkes i jungel, snuses på vulkaner, strandes seriøst, samt surfes ydmykt. Mine eneste overordnede mål er sånn sett bare å være til, sammen med andre, samt å gjøre verden bittelitt bedre.
Og til den som måtte undre: Bota er på mange måter mitt alter ego; den delen av meg som alltid er ute på en reise.
