En uke har gått siden forrige brev, en blanding av at jeg trives og at internett ikke er tilgjengelig de gangene jeg faktisk har energi eller lyst til å skrive.
Har innstallert norsk tastatur på maskinen forresten så nå er trikset bare å huske hvor tastene sitter. :)
Å finne sykkel viser seg å være en utfordring. Tre forsøk, over ti timer gåing, vi kommer ti minutter før de stenger, også viser det seg at de ikke har flere sykler igjen... Første gangen stoppet vi ti minutter før, vi trodde vi hadde gått for langt, andre gangen var en monstertur, vi gikk store omveier for å slippe unna trafikken, noe jeg fortsatt sliter med, mange steder finnes ikke engang fortau. Folk bor praktisk talt på veien. Skjønner godt at to tredjedeler av Amerika er fete, ikke lubne men fete. Pussig nok så ser jeg ikke mange fete folk, men de er jo selvfølgelig i bilene sine, praktisk talt alt kan gjøres i en drive-through her. For ikke å snakke om take-away. Apropo, vi fikk en kar på rommet her om dagen som var dobbelt så stor som meg. Og da underdriver jeg. Det var bare en seng ledig, og det var jo selvfølgelig en overkøye. Ikke nok med det, men de er laget av tre og det står klart og tydelig at overkøya bør ikke overstige 75 kilo. Det er circa èn stykk meg. Han kommer like etter at jeg har lagt meg og gjør opptil flere forsøk på å komme seg opp, det eneste han oppnår er å flytte på senga. Han tar sats og brekker nederste trinnet på stigen, banner lavt og forsøker seg på kortsiden istedet. Eneste grunnen til at jeg overlever det rommet er fordi jeg har en av de beste sengene, jeg hadde virkelig ikke lyst til å gi fra meg senga mi... Alex som lå ved siden av var inne på samme tanken, men var trøtt og hadde veldig liten lyst til å flytte, men jeg tror han var klar til å hoppe unna ganske fort om de to hundre kiloene hadde falt i feil retning. Gubben kom seg opp, det knaka og knirka, og det eneste jeg klarte å tenke på var; hva gjør vi om han går igjennom... Det eneste som virkelig var synd var at han som bor i underkøya ikke var der. En semi-paranoid, irritasjons-moment som har begynt å stinke ned hele rommet. Jeg skulle så gjerne ha sett fjeset hans når han kom tilbake for å sove. Vet ikke hvordan tjukkasen kom seg ned igjen, men han var borte inna jeg våkna.
Det er mange merkelige karakterer her, men jeg tror det er mye av grunnen til at jeg faktisk har overlevd, det er ingenting annet å gjøre så noen må jo underholde meg. :)
Hadde faktisk bestemt meg for å reise videre nordover men etter tornadoen ble det så forbanna kaldt at den tanken har jeg virkelig slått ifra meg. Begynte virkelig å vurdere Mexico, men vet at jeg kommer til å kjede meg der også, eller eventuelt havne på fylla så jeg kan like gjerne være her. Det blir aldri så ille at jeg ikke har vært ute for verre. :)
Jeg har klart å huke med meg selskap hver dag for lange gåturer. Selv om vi egentlig ikke gjør noe eller oppnår noe så er hver time vekk ifra hostelet iallefall verd noe. Og hver gang vi finner en sofa blir vi gjerne sittende en halvtime eller så for på hostelet går alt i plastikk... Vi tok faktisk en båttur igår som igrunn var ganske fin, vannvittig mye store båter her og flotte hus langs vannkanten. Litt irriterende at de konstant skulle fortelle hvor mye de faktisk kosta, vanskelig å drømme seg bort når man så åpenbart aldri kommer til å oppnå noe lignende. De store båtene betaler 600 dollar i døgnet bare for å få ligge til kai. Jeg betaler 20 dollar døgnet for å dele rom med en bulkegjeng...
Det var ille med 8-manns-rom, men nå har det faktisk blitt ett 10-manns-rom. Overhodet ikke fornøyd med det... Men jeg skal bli flyttet til et mindre rom imorgen håper jeg. Jeg har funnet en del rom/leiligheter på internett jeg kanskje kan leie, men Fort Lauderdale er vannvittig stort. Selv med sykkel så snakker vi om avstander på over halvtimen. Det er noe jeg faktisk kan leve med, alt er jo flatt her allikevel, men annethvert nabolag er jo mindre trygt så man bør vite hva man gjør hvor... Jeg vurderte tilogmed å begynne å ta buss, men de går jo i alle retninger og absolutt ikke mer enn nødvendig. Jeg anbefaler ingen å komme på ferie til Florida uten å en bil stående klar. Titter fortsatt på bilpriser... :) Hadde litt lyst til å kjøpe en og parkere den over sommeren og så komme tilbake igjen, men har litt problemer med å tilpasse meg kulturen og mentaliteten her. F.eks. det faktum at jeg er i Florida hvor de har verdens beste appelsiner, og så må jeg lete høyt og lavt for å finne ordentlig juice. Og appelsinene er definitivt ikke de samme som har fått verdensstatus. Burger og øl er vesentlig lettere å finne...
Langt nok...more to come. ;)
