Begynner aa aklimatisere meg naa. Ikke noedvendigvis til vaeret, men mer til det faktum at jeg faktisk er langt hjemmefra.
Foeler meg lettere bortkommen. Det er reisa som er viktig og ikke maalet er jo et veldig sant ordtak, men hvordan reiser man om man ikke har noe maal?
Hostelet jeg valgte meg var ikke riktig for meg, men traff paa ett tysk par som var veldig hyggelige. De bestemte seg for aa leie bil, og jeg ble med paa lasset. Igjen mer for aa komme vekk enn for aa faktisk komme noe sted.
De hadde bare fire dager i Miami, men de hadde lyst til aa oppleve noe mer saa de bestemte seg for aa leie bil de siste to. Oppleve er jo alltid moro saa jeg var jo ikke saa vanskelig aa overtale. Jeg ville kanskje revurdert om jeg visste hvor lite organisert turen kom til aa bli...
Det aa vaere bortkommen naar man er alene er bare pyton og slitsomt, men i hyggelig selskap kan det vaere bortimot morsomt. Ironisk nok saa maate vi tilbake til flyplassen for aa hente bilen, vi bestemte oss for aa spare penger og hoppet paa bussen. Unaturlig flaks hadde vi for vi traff rett paa riktig buss begge overganger. Litt urolige ble vi da Budget satte oss paa en buss vekk i fra flyplassen isteden for aa gi oss en bil.
Men ting ordnet seg. Og ikke bare det, vi var redd vi skulle faa en liten bil. Vi ble lovet en honda accord som igrunn kan vaere hvasomhelst og hva de sier paa telefonen er ofte noe helt annet enn hva de sier ved skranken. Alt gikk automatisk og altfor fort, plutselig sto vi med noeklene til en ny jeep. Men det var ingen feil, den var vaar. :P
Kongestart tenkte vi og kjoerte soerover mot Key West. Det vil si, skilting her nede er ikke noedvendigvis logisk, det foerste kvarteret kjoerte vi nordover. To navigatoerer som faktisk kan lese kart endte opp med aa bruke sola som referanse. Men bensin er billig saa vi storkoste oss over friheten med aa ha bil. Vi kunne sikkert ha fortsatt og kjoere og glemt bort hele Key West.
I utgangspunktet en retning man ikke kan bomme paa, men vi hadde faktisk store problemer med aa treffe motorveien... Men moro var det, da vi endelig fant den begynte jeg faktisk aa kjede meg litt... :)
Overnatting er ikke tingen aa ta paa sparket her om du ikke er kjent. Og etter klokka seks saa er det moerkt. Vi kjoerte faktisk gjenneom de fleste av oeyene i moerket. Nico hadde veldig lyst til aa se Kew West som var i bunnen, og vi andre hadde igrunn ingen innvendiger. Naar man kjoerer paa oeyer med hav paa begge sider skulle man tro det var lett aa finne en strand man kunne sove i verste fall.
Vi vurderte aa klatre over no gjerde, men i mangel av utstyr og plenty av lokale poltibiler endte vi til slutt med aa sove i bilen. Ingen direkte fornoeyelse, men vi kom oss da opp med sola og har faatt utnytta dagen idag. Vi fant en park, en heller kjedelig en, saa vi satsa alt og sikta rett paa Key West allikvel. Tok turistrunden der og fant ut at beste stedet for aa snorkle var faktisk der vi var samme morgen...
Jeg har snorkla baade australia og fiji saa jeg var ikke saa brydd men hadde heller ingen annen formening. Vi dro tilbake dit igjen. :)
Og igjen ble det moerkt uten at vi visste hvor vi skulle gjoere av oss. Eller hva vi skulle gjoere neste dag... Det er ingen hosteler i de traktene men vi forsoekt oss paa et par moteller, katrin var ikke happy for aa sove i bilen en natt til. Noe jeg stoettet opp om. :)
Men de var alle for dyre, og i prosessen saa var vi nesten tilbake paa fastlandet igjen. Katrin sovnet i baksetet saa vi kjoerte paa i haap om aa finne noe naermere Everglades nationalpark saa vi kunne faa se den neste dag. Jeg fant ut at det var et hostel like ved inngangen, men klarte ikke aa produsere frem noe kart i den retningen. Og vi hadde tross alt bommet paa lettere ting dagen foer...
Det mest ironiske er vel at vi har kjoert hele veien ned til Key West og tilbake igjen i moerket, til tross for at det ska vaere virkelig fint hele veien... Naja, etter aa bomma paa x antall motteler saa ser faktisk Nico et hostel. Og selvfoelgelig er det ikke det vi trodde vi ikke skulle finne. Vi jobber best uten kart. :D
Naa har jeg hatt en god dusj med varmtvann som plutselig var blitt en luksus og er klar for bingen, som ogsaa er en luksus. En god madrass. Nico og Katrin flyr ut imorgen, men vi akter aa rekke Everglades foer den tid. Alt vi trenger aa vite er hvor lang tid det tar til flyplassen saa de kommer seg av gaarde til Puerto Rico hvor de har to maaneder aa gjoere ingenting.
Hva som skjer med meg finner jeg braat ut imorgen regner jeg med. Hostelet vi er paa naa mangler luksus og lokation, men man maa ikke alltid vaere kravstor. Dvs jeg har bare daarligere alternativer for oeyblikket. :D
Trening er naa saa som saa med men jeg setter pris paa aa ikke vaere hjemme om ikke annet. Ikke hadde jeg trodd at jeg skulle sove i en bil i Florida Keys for bare noen dager siden... Har ennaa ikke blitt kvitt den gufne foelelsen av snoeslaps... :P
:D
